– Et privilegium å være tillitsvalgt

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren

Tillitsvalgte og ledere i sykehus har det samme målet; best mulig kvalitet for pasienten, og en sak blir stort sett bedre opplyst om man ser den fra flere sider.

– Styrken til Legeforeningen er at den favner vidt og har stor takhøyde, mener Marit Halonen Christiansen. Foto: Legeforeningen

Dette mener Marit Halonen Christiansen, som nå starter sin andre periode i sentralstyret i Legeforeningen.

– Det er en ære å være tillitsvalgt, det betyr jo at folk har tillit til deg! Noen ganger har jeg vært overveldet over den tiltroen kollegaer har når de kommer med en problemstilling. Halonen Christiansen har arbeidet seks år i Helseforetaket Møre og Romsdal, men arbeider fra mars i år ved Stavanger universitetssykehus (SUS) hvor hun er lege i spesialisering innen gynekologi og obstetrikk. Med erfaring som tillitsvalgt både på arbeidsplassen, i en yrkesforening og i en lokalforening, har hun fått bred innsikt i kompliserte prosesser.

– Det er et privilegium å få innsikt i sykehusdrift og helsepolitikk, men det krever stor innsats, for å oppnå noe. Jeg har fått muligheten til å samarbeide med dyktige leger og ledere, og har blitt mer oppmerksom på hvor viktig det er med den norske modellen, tuftet på samarbeid, understreker hun.

Legeforening med stor takhøyde

– Legeforeningens styrke er at den favner vidt og har stor takhøyde. Vi er både en fagforening og en faglig forening, og jeg tror det er derfor vi står sterkt og har god oppslutning blant legene. Det er viktig å favne om alle medlemmene; både de som ser på yrket som et «kall» og de som ser på det som et yrke. Det er rom for alle. I dag er ikke leger så homogene som tidligere, og vi er mer ulike når det gjelder utdanningsbakgrunn, sier hun videre.

– Det er viktig å vektlegge det faglige ansvaret foreningen tar. Det er til tider kritiske røster til at Legeforeningen gjennomfører spesialistutdanningen med kurs og godkjenning. Dette arbeidet har vært gjort av faglig dedikerte kolleger på dugnad og omfattes av stor respekt. Jeg tror ikke dette vil kunne gjøres like godt og med samme innsats hvis det legges til et departement. Det er også viktig å få på plass faste stillinger for sykehusleger. Det er min erfaring at leger i vikariater og engasjementer til tider føler at de ikke står fritt til å si i fra om eventuelle faglige mangler, påpeker hun.

Spennende gynekologifag

Halonen Christiansen hadde ingen tanker om å velge spesialiteten obstetrikk og gynekologi, da hun var ferdig med studiene i Dublin. Tvert imot var det et fag hun bestemte seg for å kaste notatene i, etter avlagt eksamen. Slik ble det ikke. Hun valgte dette faget og det er hun er svært tilfreds med.

– Etter turnus søkte jeg jobb ved Kvinneklinikken ved Ålesund sykehus. Ettersom jeg fremdeles er i faget synes jeg selvfølgelig at det er kjempekjekt, sier hun fornøyd.

– Jeg har vært frikjøpt tillitsvalgt, og det er en rar følelse når en som er relativt fersk lege og forelsket i faget sitt som jeg, benytter så mye tid på tillitsvalgtarbeid. Tillitsvalgtarbeidet har gjort at hun fortsatt har 2,5 år igjen av spesialistutdanningen.

– Jeg er nå i gruppe 1 tjeneste ved SUS, og så trenger jeg kirurgi. Jeg ser for meg å jobbe med obstetrikk, kanskje reise ut. Men på ett tidspunkt kommer jeg nok til å gå over til ledelse. Ikke fordi jeg ikke liker å være kliniker, men fordi jeg tror det er viktig med klinikere i ledelsen av sykehusavdelinger. Så vi får se, sier hun.

Kulturinteressert og miljøbevisst

Utover klinikkjobben og legeforeningsarbeidet blir det ikke så mye tid igjen. Hun liker å lese og er «founding member» av en lesesirkel for travle damer som liker å lese, men som trenger ørlite press for å få det til.

– Et nyttårsforsett for 2013 var at jeg skulle bli flinkere til å benytte meg av kulturtilbud, og det har jeg klart. Jeg er svært glad i både kino, konserter og kunstutstillinger, sier hun. Etter at hun var ferdig cand.med. tok hun årsstudium i både kunsthistorie og filosofi.

– Jeg er kanskje aller mest glad i teater. Det er noe med å være hundre prosent tilstede sammen med mange andre; forestillingen er alltid unik, det skjer der og da.

– Engasjementet for bærekraft og miljøvern tar jeg med meg inn i tillitsvervet. Det er mange gode dobbelteffekter for miljø og helse som burde brukes. For eksempel sykkelveier. Jeg gremmes hver gang jeg sykler over motorveien der bilistene står støtfanger mot støtfanger, én i hver bil, på vei ut mot Forus. Sykling er bra for miljøet, både lokalt og globalt, og bra for den enkeltes helse.

Å spise mindre kjøtt er bra for miljøet, og minsker risikoen for tarmkreft. Et vegetarisk måltid i uken er også bra og man kan eksponere seg for nye og gode smaker. Nå mener selv faren min at det ikke trengs kjøtt på pizzaen, avslutter en engasjert dame med mange jern i ilden.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler