Satser på generalister
– Etter kommunismens fall ville vi bort fra spesialistsystemet og bygge opp en primærhelsetjeneste basert på generalister, fortsetter Rrumbullaku. – Og denne særdeles upopulære ordningen med tvangsplassering av leger hadde ført med seg at vi faktisk hadde en grunnstamme av generalister å bygge på. De fleste tvangsplasserte søkte seg tilbake hjem så snart de kunne, men noen trivdes, ble værende, gjorde en utmerket jobb og var til uvurderlig støtte for de nye kollegene som kom og gikk. De var i praksis allmennleger, men de manglet formalkompetanse. Den nyopprettede Avdeling for allmennmedisin brukte derfor ressurser på å gi disse legene en formalisert spesialistutdanning i allmennmedisin. I tillegg måtte vi «omskolere» organspesialister i byene til generalister, og det var faglig sett en større utfordring.
– Hvorfor ønsket dere å satse på generalister?
– Vel, nå som isolasjonen var brutt, kunne vi se hva som fungerte andre steder. EU-støtte gjorde det mulig for meg og flere kolleger å ha studieopphold, bl.a. i Storbritannia. Og i motsetning til de fleste kollegene dro jeg tilbake til Albania etter studieoppholdet, ler Rrumbullaku. – Jeg var ikke i tvil om at generalistmodellen var det vi skulle satse på. Så i tillegg til å gjøre de erfarne rurale legene og organspesialistene i byene om til spesialister i allmennmedisin, startet vi et treårig videreutdanningsprogram for nyutdannede leger. I begynnelsen (1997) var utdanningen sykehusbasert, men etter hvert som primærhelsetjenesten blir bygd opp, foregår stadig mer ute i kommunene. Utdanningskandidatene må igjennom et detaljert pensum og de er som regel innom på universitetet hver dag, for gruppesamling, veiledning etc., og eksamenen er tøff. Avhengig av bevilgninger blir det tatt opp 15 – 30 utdanningskandidater hvert år. Vi har fastlegeordning med ca. 2 000 pasienter per liste og vi har henvisningsplikt, fortsetter han. – Foreløpig er det av kapasitetsgrunner ikke obligatorisk å spesialisere seg, men det vil det nok bli med tiden, og fra 2010 er etterutdanning blitt obligatorisk.
– Hvordan trives utdanningskandidatene med faget?
– Dessverre ikke altfor godt. Noen få er entusiastiske, men å utdanne seg til allmennlege er ofte siste valg på ønskelisten, på grunn av lav anseelse og dårlig inntjening. Lønnen er i utgangspunktet bedre enn for andre spesialister, men uten mulighet for «extras»… Å konsultere fastlegen er gratis for de pasientene som har helseforsikring, og det er de fleste.
For en norsk professor i allmennmedisin er det medisinsk grunnutdanning og forskningsveiledning som fyller dagene. Hvordan blir disse områdene ivaretatt i Albania?
– Vi har ett offentlig medisinsk fakultet som utdanner 300 leger årlig etter seks års studium. Mange av dem emigrerer. Fra neste år vil allmennmedisin komme inn på timeplanen i fjerde studieår med både teori og praksis, og vi håper at dette skal øke interessen for å spesialisere seg til allmennlege, sier Rrumbullaku. – Når det gjelder forskning, er vi i startgropa og har så langt hatt fire allmennmedisinske doktorgrader: om hypertensjonsbehandling, pasienttilfredshet og overvekt hos barn.