Konsekvenser av lovforbud
Kjønnslemlestelse har dype røtter i stammekulturer i Afrika. For å bekjempe praksisen må man ha en grunnleggende forståelse av tankesett og rasjonale for kjønnslemlestelse i hver enkelt praktiserende befolkning. Kvinnelig omskjæring inngår i hemmelige ritualer som ingen andre har tilgang til enn de som er innvidd og har gjennomgått kjønnslemlestelse, og er en del av det omfattende ritualet for å markere overgang fra en livsfase til en annen. Folk tror at uten omskjæring vil en jente aldri kunne gifte seg eller føde barn. Blant nyaturufolket har kjønnslemlestelse av jentebarn vært obligatorisk så lenge folk kan huske – det er en kulturell tradisjon.
Inngrepet, klitoridektomi og eksisjon av labia minora, blir utført av en ngariba, en høyt respektert eldre kvinne som har omskjæring som sin hovedaktivitet.
Det fikk utilsiktede konsekvenser da Tanzania gjennom Arusha-erklæringen i 1967 innførte lovforbud og lange fengselsstraffer for kjønnslemlestelse. Kjønnslemlestingen gikk etter dette «under jorden», og man begynte å omskjære jentebarn helt ned i 1 – 2 års alder. Før var jentene ofte i 6 – 10 års alder da de gjennomgikk ritualet. I stedet for de store offentlige tradisjonelle festene ved omskjæringsritualene, trakk man hele omskjæringspraksisen ut i bushen på hemmelige steder. Før ville jenter som fikk komplikasjoner som følge av inngrepet, bli fraktet raskt til sykehus for behandling, men etter lovforbudet fryktet man straffeforfølgelse og sluttet å ta barn med komplikasjoner til sykehus.
I samme periode oppsto begrepet lawalawa som en beskrivelse av en sykdom som rammer unge jenter (2). Sykdommen er beskrevet som kløe, svie og belegg eller utflod fra genitalia, og ses på som en forbannelse fra forfedrene fordi barnet ikke er omskåret. En naturlig konsekvens av denne forståelsen er at stammens eldre anbefaler omskjæring som behandling for lawalawa. Lawalawa kunne ramme alle, også guttebarn, og også flere ganger. Omfanget av omskjæring økte. Det interessante er at lawalawa ikke var en vanlig sykdom før lovforbudet mot kjønnslemlestelse ble innført, og at sykdommen heller ikke ble behandlet med omskjæring. Tidligere oppsøkte man helsestasjon/klinikk, der det fantes, for behandling av symptomene.
Ut fra en biomedisinsk forståelse vil man gjerne oppfatte dette som urinveisinfeksjon eller trøske. På grunn av det svært tørre miljøet og vannmangel i området blir barn «vasket» med sand i stedet for vann etter de har hatt avføring, og det er naturlig å tenke at dette kan ha årsakssammenheng med symptomene.