Bevegelseshemning – ingen hindring

Svend Rand-Hendriksen, Kim Rand-Hendriksen Om forfatterne
Artikkel

Grue, Lars

Rua, Marte

To skritt foran

Om funksjonshemning, oppvekst og mestring. 233s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2013. Pris NOK 345

ISBN 978-82- 05-44433-1

Denne utgivelsen er basert på en kvalitativ studie av 20 unge voksne med bevegelseshemning – nesten alle ferdige med lang utdanning og flyttet hjemmefra. Målgruppen er studenter i sosial- og helsefag, personer som jobber med unge mennesker med funksjonshemning, foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne og unge med nedsatt funksjonsevne.

Boken er bygd opp omkring sitater fra intervjuene, organisert i ni tematiske kapitler: Funksjonshemning, forståelser og erfaringer, Mestring, Selvbilde, Foreldre og Familie, Skolen, Videregående utdanning, Nav og veien mot voksenlivet, Egen helse og erfaring med habiliteringstjenesten og Fremtiden er Nå. Hvert kapittel starter med en teorigjennomgang, deretter blir historier og sitater fra intervjuene diskutert, før en konkluderende avslutning.

Mye plass, hele første kapittel og begynnelsen av hvert kapittel, er viet til teori, begrepsforklaring og nyere velferdshistorie.

Forfatterne introduserer et skille mellom primær- og sekundærkontroll: Når en person forsøker å tilpasse omgivelsene til egne behov og ønsker, kalles det primærkontroll. Sekundærkontroll er når personen forsøker å tilpasse seg til sine omgivelser. Hovedtesen er at bruk av primærkontroll i mestring er bedre og mindre omkostningsfylt enn bruk av sekundærkontroll.

Temaet er viktig. Mennesker med funksjonshemning har vanskelig for å få relevant jobb, mange er overkvalifiserte for jobben de har, og mange får ikke jobb. Den store styrken er en rekke spennende og lærerike sitater og historier. Teksten er ordrik, og formen kan oppleves som belærende. Mange poenger gjentas flere ganger. Tatt i betraktning at målgruppen ikke er akademikere, kan man kritisere at forfatterne diskuterer forskjellige teoretiske vinklinger i overmål, på bekostning av leservennligheten og de mest vesentlige poengene.

Grovt oppsummert er det lurt å være skoleflink, sosialt omgjengelig, målrettet og sta, ha ressurssterke foreldre, søsken å bryne seg på, en ansvarsgruppe eller i det minste «verdens beste saksbehandler», gå på skoler som legger forholdene til rette, og – dersom det er nødvendig – ha en avtale med kommunen om brukerstyrt personlig assistanse med rikelige rammer.

Det skrives lite om personer med funksjonshemning, og enda mindre om «de vellykkede». Boken er derfor viktig. Det viktigste budskapet er at ansatte i velferdsfeltet må rette søkelyset mot den enkeltes ressurser og muligheter i stedet for begrensninger, at alle må stille realistiske krav til barn, unge og voksne med funksjonshemninger med forventning om at de skal bli ytende medborgere, og at hver enkelt person må få sitt eget individuelle tilbud. Gruppen som beskrives, er liten og smal, så det er vanskelig å generalisere. Likevel, tatt i betraktning at forfatterne har funnet unge som på mange måter har lyktes, gir historiene verdifull innsikt i hvor vanskelig livet kan være for unge med funksjonshemninger.

Anbefalte artikler