Vil lede med glød og begeistring

Knut E. Braaten Om forfatteren
Artikkel

Etter to perioder som leder i Allmennlegeforeningen, overlater Trond Egil Hansen roret til Kari Sollien. Valg av ny leder og nytt styre skjedde på foreningens landsrådsmøte og 75-årsjubileumsfeiring i Bodø i april.

Trond Egil Hansen gratulerer Kari Sollien med ledervervet. Foto Tor Carlsen

– Som leder har jeg tro på lagarbeid, romslighet og tydelighet, sa Kari Sollien (43) i talen til landsrådet. – Jeg er hardtarbeidende og har mer tro på resultater enn prinsipper. Og jeg er strateg mer enn ideolog.

Betydningen av lagspill

Sollien ble valgt ved akklamasjon og rykker dermed opp fra nestledervervet i foreningen. Til daglig arbeider hun som fastlege ved Kapp legesenter på Østre Toten. Sollien er i tillegg medlem av Legeforeningens sentralstyre og har også hatt andre verv i foreningen, lokalt og sentralt.

Sollien trakk frem tidligere landslagstrener i håndball, Marit Breivik, som en av sine viktigste lederidealer: – Lagarbeid er et viktig prinsipp for å få til resultater, og vi trenger begeistring og glød for å oppnå ting. Jeg tror vi tenker bedre når vi er mange sammen, sa hun til landsrådet.

De øvrige i styret er Ivar Halvorsen (nestleder, Stavanger), Egil Johannesen (Bærum), Bjørn Nordang (Honningsvåg), Tone Dorthe Sletten (Trondheim), Kirsten Rokstad (Bergen) og Ole Henrik Krat Bjørkholt (Drammen).

Det nye styret tiltrer 1. september.

Kapasitet, kompetanse og kvalitet

Fjorårets store kampsak for allmennlegene, fastlegeforskriften, byr fortsatt på utfordringer fordi den stiller en rekke krav til nye forpliktelser. Men det er ingen ledig kapasitet i fastlegeordningen. Det er derfor helt nødvendig å planlegge for flere fastleger.

Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin la frem målene for opptrappingsplanen for fastlegeordningen, som går fra 2015 til 2020. Planen sette ikke bare søkelyset på økt kapasitet, men også på kompetanse og kvalitet. Opptrappingsplanen for fastlegeordningen kan gi befolkningen et enda bedre helsetjenestetilbud, mener foreningene.

Listereduksjon og endring i basistilskuddet

Et av forslagene er at listene må reduseres for at fastlegene skal få mer tid til hver pasient, ut fra kravet i fastlegeforskriften og samhandlingsreformen. Men en listereduksjon krever endret basistilskudd. Normen for full praksis er i dag 1 500 pasienter.

– Dagens per capita-finansiering vil bidra til at reduserte listelengde gir inntektstap for fastlegene selv om arbeidstiden er den samme. Derfor er endring i basistilskuddet et viktig grep vi foreslår, sier Sollien.

Allmennlegene ønsker ikke et rent driftstilskudd uavhengig av listelengde, men har sett på ulike modeller som gjør at totaltilskuddet bare delvis blir avhengig av antallet pasienter på listen, noe som vil gjøre det mulig å starte med null på listen og samtidig få inntekt.

– I dag får kommunene tilskudd per pasient på listen. Myndighetene må være med på å løse utfordringene, ellers vil kommuneøkonomien bli avgjørende, forklarer Sollien.

Vilje til offentlig finansiering

I sin siste tale til landsrådet etterlyste Trond Egil Hansen større oppmerksomhet på verdien av breddekompetanse som allmennlegene besitter. Han er lei av påstander i media om alt fastlegene kan for lite om.

Hansen kom også med innspill på utfordringer knyttet til ny turnustjeneste, rekruttering av allmennleger, legevakt og IKT. Han adresserte også det paradoksale i at inansieringen av fastlegeordningen ikke ivaretar behovet for vekst.

– Den aller viktigste forutsetningen for vekst i fastlegeordningen, er at det må være vilje til offentlig finansiering av denne veksten. Dersom det er vilje til å finansiere nødvendig vekst i fastlegeordningen, vil Legeforeningen være villig til å drøfte forskjellige innretninger for dette. Det vil være helt umulig å gå til slike drøftinger med låste standpunkter, understreket den avtroppende allmennlegelederen.

Anbefalte artikler