Et forskningsløft er nødvendig

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren
Artikkel

– En omfattende satsing på forskning må til for å skape nye verdier og for å sikre verdier som vi allerede har. Innenfor medisinen er forskning grunnlaget for alt man holder på med.

Høyres Bent Høie mener det er nødvendig med en omfattende satsing på forskning. Foto Høyre

Forskning er en forutsetning for å kunne løse de utfordringene vi står overfor på de fleste områder i samfunnet og er det viktigste grunnlaget for fremtidig verdiskaping og fremtidig velferd, sa leder i Stortingets helse- og omsorgskomité Bent Høie da Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) nylig arrangerte sitt forskningsseminar.

– Det må forskes mer på de områdene hvor det meste av pasientbehandlingen foregår. Det er derfor nødvendig å se på hvordan forskning innenfor allmennmedisinen kan styrkes, understreket han.

Må komme pasientene til gode

– Noen tar til orde for å flytte forskningsmidler fra helseforetakene og til et forskningsråd. Høyre er skeptiske til dette fordi vi mener det vil bidra til at avstanden fra den kliniske hverdagen og til forskningen vil øke. Mesteparten av midlene til forskning bør derfor gå gjennom helseforetakene, sa Høie.

Han sa videre at det er av avgjørende betydning at forskningen til slutt kommer pasientene til gode gjennom bedre pasientbehandling. – Jeg kan være enig i at det må være leger som utdanner fremtidens leger, og utdanningen må være forskningsbasert. Vi må derfor videreutvikle de universitetsavdelingene som ligger innenfor sykehusene i dag. Det er viktig at leger som forsker har nær tilknytning til det kliniske arbeidet, påpekte han.

Eva Gerdts frykter for rekrutteringen til medisinsk forskning. Foto privat

En utdøende rase?

– Det er nå flere kvinner enn menn som studerer medisin. Jeg frykter derfor at det ikke kommer noen etter oss som vil ha forskerstillingene, sa professor Eva Gerdts ved Universitetet i Bergen.

– Lange arbeidsdager er vanskelig å kombinere med et vanlig kvinneliv, sa Gerdts som selv er hjertespesialist. Helseforetakene trenger forskningskompetente leger for å integrere klinisk forskning og pasientbehandling, slik Bent Høie fremhever.

– Spesialisering i hjertesykdommer tar i gjennomsnitt ni år, Phd-løpet ytterligere tre slik at det tar 12 år før du er ferdig med din grunnutdanning. Da er du i midten av 40-årene, og du har fortsatt ikke fast stilling. Dette er noe vi må ta tak i. Det tar fem til seks år å bli hjertespesialist i de fleste andre land vi kan sammenlikne oss med, mot ni år her hjemme. Når jeg er gjesteprofessor ute er jeg imponert over hvor god utdanning de har i land hvor spesialiseringen tas på færre år enn i Norge, påpekte Gerdts. Kvaliteten i utdanningen sikres med årlige kunnskapstester, krav om vitenskapelig oppgave og spesialisteksamen.

– Professoren på universitetet tilhører en utdøende rase. Jeg har eldre kolleger som snart går av med pensjon, og det kommer ingen etter meg. Dette går ut over kvaliteten på utdanningen, sa professor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo. Det er viktig at vi tenker på de legene som ønsker å forske og gir dem gode vilkår slik at de blir. Det gir god undervisning, påpekte hun.

Anbefalte artikler