Nyttig om OSCE

Rune Jakobsen Om forfatteren
Artikkel

Khan, Hamed

Khan, Iqbal

Gupta , Akhil

OSCEs for medical finals

298 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2012. Pris GBP 28

ISBN 978-0-470-65941-0

Den tradisjonelle skriftlige essayeksamenen er på vikende front i medisinutdanningen ved norske universiteter og erstattes av varianter av flervalgsprøver og kortsvarsoppgaver. Også den tradisjonelle muntlige eksamenen med en utvalgt pasient fra professorens portefølje, blir flere steder byttet ut med OSCE-stasjoner (objektiv strukturert klinisk eksaminasjon) av 5 – 15 minutters varighet med bruk av enten skuespillere som «pasienter» eller modeller. Innholdet på slike stasjoner spenner vidt – fra rene praktiske ferdigheter, som suturering, undersøkelsesferdigheter, som ved en pasient med en akutt kneskade, til kommunikasjonsferdigheter, som overbringelsen av et kreftbudskap.

OSCEs for medical finals er en utmerket bok skrevet for engelske medisinstudenter som skal opp til embetseksamen. Den er skrevet av undervisere med erfaring fra planlegging og gjennomføring av OSCE ved britiske universiteter.

I de fire delene tar forfatterne for seg klinisk undersøkelse, anamneseopptak, kommunikasjonsferdigheter og prosedyrer. Totalt er det 70 kapitler. De innleder hver hoveddel med noen sider med generelle tips, som oftest jordnære og nyttige. De etterfølgende kapitlene følger en fast mal: Først innleder forfatterne med en detaljert sjekkliste satt opp som et skårskjema for en eksaminator. Deretter gir de en oversikt over vanlige problemstillinger av denne typen. Dette etterfølges av «hints and tips», f.eks. ting man alltid bør legge merke til, alltid bør si til pasienten eller aldri overse. Noen få eksempler på oppfølgingsspørsmål fra en eksaminator med ultrakorte svar runder av kapitlene.

Hvert kapittel er sjeldent lengre enn 2 – 3 sider. Språket er bra, tabellene er lettleste, og figurene er enkle og gode. Til sammen gjør dette boken brukervennlig. Stikkordregisteret er også godt, om enn mindre viktig i en bok som verken er lærebok eller oppslagsverk, men som bør brukes sammen med andre studenter i en aktiv læringsprosess. Med få unntak er innholdet i kapitlene medisinsk sett direkte overførbart til norske forhold. Man gjenkjenner også britisk høflighet i gjentatte, men for så vidt fornuftige, oppfordringer om å forsikre seg om at pasientene til enhver tid har det bra, er passende tildekket og velinformert om hva som skal skje videre.

Denne boken er utmerket for kollokviegrupper som vil trene på OSCE-scenarioer, dog med det forbehold at den er preget av at tradisjonen med OSCE er både lengre i Storbritannia og mer standardisert mellom universiteter. Likevel vil man kunne få mye nyttig med seg – også til den mer tradisjonelle muntlige eksamenen. Jeg tror også at norske OSCE-planleggere vil kunne hente litt inspirasjon til innhold og struktur på OSCE-stasjoner. Kanskje det vil være grunnlag for en liknende norsk bok om noen år?

Anbefalte artikler