Traust og oppskriftsmessig om kols

May Brit Lund Om forfatteren
Artikkel

Larsson, Kjell

KOL

Våga skaffa ett bättre liv. 142 s, tab, ill. Stockholm: Karolinska Institutet University Press, 2012. Pris SEK 212

ISBN 978-91-85565-47-4

Målgruppen for denne håndboken om kols er røykere – med eller uten kols. Med et slikt utgangspunkt skulle forfatteren kunne toppe bestselgerlistene. Men vil målgruppen lese boken? Jeg tror de fleste røykere betakker seg. Og jeg forstår dem godt. Riktignok heter den Våga skaffa ett bättre liv, men en mer dekkende tittel ville vært «sånn kan det gå hvis du fortsetter å røyke». Med andre ord, ingen lystelig skjebne.

Karolinska Insitutet har utgitt flere liknende håndbøker i en serie kalt «forskare skriver». Bøkene tar for seg vanlige sykdommer og er ment som informasjon til pasienter og pårørende. Tidligere utgitte bøker omhandler blant annet diabetes, Alzheimers sykdom og multippel sklerose.

Forfatter av boken om kols (eller kol som sykdommen forkortes på svensk) heter Kjell Larsson, professor og spesialist i lungesykdommer. Han har lagt den opp dels som en minilærebok, dels som en lang (og deprimerende) sykehistorie. I tradisjonell lærebokstil er det kapitler om anatomi og fysiologi, risikofaktorer for kols, symptomer og utredning, behandling og kompliserende sykdommer. Røyking har rimeligvis fått en sentral plass.

Alternerende med disse kapitlene er fortellingen om ekteparet Erik og Annika flettet inn. Den starter med at Erik blir tungpusten og må stoppe i bakken opp fra «sommarstugan». Erik har røykt i 20 år og klarer ikke å slutte, mens Annika for lengst har stumpet røyken. Erik fortsetter å røyke, og det går som vi må frykte. Ved første møte er Erik en yrkesaktiv, hostende og kortpustet 56-åring. Så går det nedover. Plagene baller på seg, han blir stadig verre, oppskriftsmessig og forutsigbart. I siste kapittel venter Erik på «färdtjänstbilen» som skal frakte ham hjem fra «sjukgymnasten». Han er 70 år og «bunden til sin syrgas», har gjennomgått hjerteinfarkt og utallige luftveisinfeksjoner, han har utviklet osteoporose og «åldrats betydligt under de senaste åren». Riktignok klarte han til slutt å stumpe røyken, og Annika er fortsatt trofast til stede. Men ellers er det stusselig. Og Erik har bare seg selv å takke. Han sa nei til «røkslutargruppen». Og legen vrir kniven rundt med «jag kan inte se att du har gått i vår KOL-skola». Moralen er: Hva var det vi sa. Så ille kan det gå.

Dette er en traust og systematisk fremstilling av kols. Den er lettlest og godt illustrert – korrekt, på alle vis. Og den er usigelig kjedelig. Men er det forfatterens skyld? Jeg tror ikke det. Kanskje enhver håndbok om kols er dømt til å bli kjedelig. La meg forklare før jeg får illsinte lungeleger på nakken. Kols er en kjedelig sykdom fordi den i utgangspunktet er enkel og banal. Det skyldes røyking – og fjerner vi røyken, fjerner vi kols. Ingen gåte (som Alzheimers sykdom). Ingen kode å knekke (som multippel sklerose). Ingen tabloide førstesideoppslag om forskere som står foran det store gjennombruddet og snart kan avsløre årsaken til kols. Jeg skal være den første til å anbefale kolspasienter å lese, på det området gir sykdommen ingen begrensning. Men det er mange bøker jeg vil anbefale fremfor denne.

Anbefalte artikler