Nyttig om medisinsk diagnostikk

Tor Tønnessen Om forfatteren
Artikkel

Thomsen, Henrik S.

Basisbog i diagnostiske fag

290 s, tab, ill. København: Munksgaard Danmark, 2012. Pris DKK 469

ISBN 978-87-628-1024-2

Diagnostiske og andre parakliniske fag spiller en stadig større rolle i den kliniske hverdag. Det har skjedd en rivende utvikling i disse fagene de siste årene. Dette er bakgrunnen for å skrive denne boken med medisinstudenter som målgruppe. Forfatterne kommer fra alle de tre medisinske fakultetene i Danmark og representerer et bredt utvalg av kompetanse.

Boken omhandler alt fra basale prinsipper vedrørende de enkelte undersøkelsesmetodikkene til kliniske problemstillinger, som for en kliniker framstår som den viktigste delen.

Kapitlet om bildediagnostikk utgjør en vesentlig del, hvor den nyere utviklingen av CT-, MR- og PET-diagnostikk beskrives, og en oversikt over intervensjonsradiologiske prosedyrer gis.

I hverdagen opplever man ofte at diagnostiske verktøy brukes som screening uten at veldefinerte problemstillinger foreligger. Et viktig budskap er at det er viktig at man definerer hva man ønsker å få svar på, slik at man rekvirerer de riktige undersøkelsene eller kombinasjonene av undersøkelser. Boken inneholder en rekke kliniske eksempler og problemstillinger som illustrerer dette på en god måte.

Klinisk genetikk omhandles i et av kapitlene. Dette er et område i sterk utvikling. Man har rettet et sterkt søkelys mot dette, ikke minst fordi en rekke kommersielle aktører er inne på markedet for å tilby sine tjenester. Dette er en god oversikt over hvilke muligheter den genetiske informasjonen gir med hensyn til diagnostikk og valg av behandling ved visse sykdommer. Styrken ligger likevel vel så mye i beskrivelsen av de begrensningene og forbeholdene i tolkningen av den informasjonen som man har mulighet for å innhente. Forfatterne diskuterer grundig de etiske dilemmaene man vil stå overfor når man skal forholde seg til den informasjonen man får. Hvor sterk er relasjonen mellom en genetisk disposisjon og risiko for å utvikle sykdom? Hvor omfattende skal en familiær kartlegging være? Hvilke profylaktiske eller behandlingsmessige konsekvenser vil informasjonen ha? Hvilken psykisk belastning og betydning for livskvaliteten vil kjennskap til den genetiske informasjonen ha?

Videre er det kapitler om patologi, biokjemi, immunologi, mikrobiologi og farmakologi/farmakoterapi.

Det farmakologiske kapitlet omhandler farmakokinetikk, medikamentinteraksjoner og medikamentelle bivirkninger, noe som utgjør en ikke ubetydelig andel av innleggelsene ved våre sykehus.

De mikrobiologiske kapitlene omhandler doserings- og behandlingsprinsipper og antibiotikavalg og behandlingsvarighet ved en rekke kliniske tilstander. Administrasjonsform og valg av/overgang til perorale alternativer ved mindre alvorlige infeksjoner er både billigere og reduserer risikoen for kateterrelaterte infeksjoner, og er noe man i større grad bør ha et bevisst forhold til.

Selv om boken er skrevet med henblikk på medisinstudenter, vil den kunne være nyttig også for utdanningskandidater i kliniske fag, hvor innsikt i og kunnskap om de diagnostiske mulighetene er viktig for god og optimal problemhåndtering i den medisinske hverdagen.

Anbefalte artikler