Møtet med pasienten!

Ola Marstein Om forfatteren
Artikkel

Der samler alt seg, og kan utløse krefter som kan forandre retningen på livet. Det gir mening, glede og ny energi. Mens jeg jobbet på et DPS i Oslo, med en 20 % avtalehjemmel på si, merket jeg dette: Jeg var mer opplagt når jeg sto på perrongen på Grønland T-banestasjon klokka ni om kvelden, etter fem pasienter på rad, enn da jeg gikk på klokka fire etter en dag som avdelingsoverlege. Jeg sa opp jobben i sykehuset og har nå full avtalehjemmel.

Hver dag er full av møter med mennesker. De gir meg en plass i deres strev, leting og sorg. Pasientene gir rom for håp og nye synsmåter. De møter meg sugne på mine tanker og min forståelse som fagmann: skjerp deg – still opp – hold ut – vær hos meg!

Jeg samarbeider med fastleger. Vi definerer problemene sammen. Den medisinske modellen utfordres og må forstås på nye måter. Legerollen er å tjene, og psykiateren er en samarbeider på samme nivå som pasient og henvisende lege – og NAV og mange andre. Noen gode kolleger står lysende for meg etter 35 år, med sin faglighet og sin personlige støtte, enige eller ikke. Disse fant jeg i små miljøer og i akutte situasjoner, der den enkelte måtte stå fram uten å skjule seg bak formaliteter. Derfor arbeider jeg også i psykiatrisk forening flotte kolleger.

Jeg har også fått sjansen til å gå inn i lokalmiljøet. På Oslo Hospital «gravde vi fram» en 700 års historie om et fransiskanerkloster som ble revet ned av rivaliserende tiggermunker – men som kom opp og overlevde til reformasjonen. Oslo Middelalderfestival som arrangeres i Gamlebyen hvert år i juni springer ut av denne historien. Vi har holdt på hvert år siden 1994, og vi er eldre enn Øyafestivalen som vi deler parken med!

Anbefalte artikler