Handlet kun for ikke å bryte taushetsplikten
Det som er betrodd yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, kan politiet ikke ta beslag i og det kan heller ikke brukes i retten, ifølge loven. Saken illustrerer betydningen av taushetsplikten og viser spennet i plikten. Den er både en unnlatelsesplikt samtidig som legen har en plikt til aktivt å hindre at uvedkommende ikke får tilgang til opplysninger.
Nord-Troms tingrett avsa dom i saken i begynnelsen av november 2012. Retten mener at taushetsplikten ikke rekker så langt at Nachtmann hadde en plikt til å fjerne identitetsspor på posen. Han frikjennes likevel med den begrunnelse at han kun tenkte på sin taushetsplikt og ikke på etterforskningen da han ødela DNA-bevisene.
«Årsaken til at han handlet som han gjorde var at han trodde at overlevering av posen ville representere et brudd på hans egen taushetsplikt. Han eneste hensikt var dermed å unngå å bryte taushetsplikten, og han handlet således ikke i den hensikt å ødelegge for politiet», heter det i dommen.
Duvaland hadde gjerne sett at retten gikk lenger i å anse Nachtmanns handling som en rettmessig ivaretakelse av taushetsplikten. Det viktigste er likevel at han ble frikjent.
– Leger må gjøre vanskelige avveininger. I slike situasjoner er det viktig at man ikke risikerer straff for de valg man gjør, sier Duvaland.
Han råder leger som er i tvil om håndteringen av pasientinformasjon til å søke råd hos juristene i Legeforeningen.
Helsepersonells taushetsplikt
Helsepersonell har taushetsplikt om pasientens helse, sykdom, behandling og andre personopplysninger. Reglene om plikten finner man i helsepersonelloven kapittel 5. Pasienten kan samtykke til at taushetsbelagte opplysninger gis videre. Det finnes flere unntak fra taushetsplikten.
Formålet med taushetsplikten er å sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell, slik at personer ikke unnlater å oppsøke helsetjenesten for å få helsehjelp i frykt for informasjonsflyt. Tillitsforholdet er sentralt for at pasienten skal føle det trygt å gi informasjon som kan være nødvendig for at helsepersonell skal kunne yte best mulig helsehjelp. Pasienten skal føle seg trygg på at de opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelpen ikke nyttes i andre sammenhenger.