Vakkert og sorgstemt tonefølge fra far

Gunnhild Bagøien Om forfatteren

Vaage, Lars Amund

Syngja

232 s. Oslo: Forlaget Oktober, 2012. Pris NOK 369

ISBN 978-82-495-0577-7

«Den eg skriv dette til kan ikkje lesa. Ho kan ikkje skriva, og ikkje snakka heller, endå om dei fremste fagfolka i landet har prøvd å læra henne dette i mange år». Slik åpner denne skjønnlitterære romanen, med forfatterens agenda og sorg. Han er en etablert og anerkjent forfatter som lenge har tenkt på å skrive historien til sitt barn med alvorlig autisme. Først nå, når hun er i voksen alder, kan han fortelle om sin reise med datteren G. Hvis han selv greier å finne ordene, slik han kommenterer underveis.

Leseren blir tatt med tilbake til forfatterens ungdomstid, hvor han arbeider som bussjåfør, betrakter mennesker og ønsker å skrive. En dag ser han jenta han vil ha. De får barn, og han blir dratt inn i dette nye livet hvor barnets ve og vel er det han bryr seg om. Så kommer redselen og tvilen – barnets utrøstelige gråt: Kan det være noe galt med barnet? Barnet har autisme.

Handlingen er selvbiografisk og personlig. Forfatteren gir oss innblikk i hvordan det kan være å stå nær et menneske det er vanskelig å komme nær. Han forteller åpent og sårt om livet med G. Respektfullt og med kjærlighet beskriver han datteren og viktigheten av å prøve å forstå henne. Han forteller om kampen til mor og far som med håp gjør det de kan for å hente barnet ut fra hennes verden og inn til sine liv, for så å skildre at «Me måtte vera der ho var, i autismen». Han ordsetter hvordan et barn med alvorlig funksjonshemning gjennomgriper familielivet og livet for øvrig. Leseren tas med i sorgprosesser og utfordringer ledsaget av samvittighet, ansvar, tilkortkommenhet, fine stunder, resignasjon og håp. Ambisjoner om å følge atferdsterapien til punkt og prikke, fagpersonellets roller og egen tvil blir også belyst: Hva skal foreldrene tro på – hvem gjør det som er riktig for datteren? Hva er det beste for henne?

Språket er vakkert, klart og poetisk med korte setninger. Enkeltstående avsnitt kan leses som selvstendige dikt, og leseren rives sorgstemt med på reisen til far og datter.

Takk til Vaage som tar oss med på denne reisen. Boken er viktig. Den gir innsyn og refleksjoner det er meget verd å ha med på vår ferd med mennesker.

Syngja er nominert til Brageprisen 2012.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler