Pensjonsordninger for sykehusleger og privatpraktiserende leger

Grethe Veiåker Nilsen Om forfatteren

De siste årene er det gjennomført store endringer i det norske pensjonssystemet, spesielt gjennom pensjonsreformen i folketrygden som trådte i kraft fra 2011.

Offentlig ansatte med minst tiårig medlemskap i pensjonsordningen etter fylte 50 år, kan ta ut tjenestepensjon fra fylte 65 år. Foto Colourbox

Reformen har innvirkning på supplerende pensjonsordninger, så som offentlige tjenestepensjoner og pensjonene i SOP. Temaet er komplekst. Det søkes dog i egen artikkel redegjort for noen hovedtrekk ved de viktigste pensjonsordninger leger er omfattet av. Artikkelen kan i sin helhet leses i Gynekologen 25-2/2012 (https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Gynekologen/Gynekologen-2012/). Se også: www.legeforeningen.no/pensjon

Offentlig tjenestepensjon

Sykehuslegers medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordning innebærer etter dagens regler en såkalt bruttogaranti der det garanteres en samlet pensjonsytelse beregnet av sluttlønn, uavhengig av den enkeltes opptjening i folketrygden.

Offentlig ansatte med minst tiårig medlemskap i pensjonsordningen etter fylte 50 år, kan ta ut tjenestepensjon fra fylte 65 år (uten samordning mot pensjon fra folketrygden, denne skal altså ikke tas ut). Videre kan det være gunstig å kombinere arbeid og offentlig tjenestepensjon. Såfremt videre arbeid ikke medfører medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning, vil tjenestepensjonen utbetales uavhengig av inntekt. Unntak gjelder statsansatte leger som får avkortning for inntekt mellom fylte 65 og 67 år.

Regelverket for samordning og uttakstidspunkt for pensjon fra folketrygden versus tjenestepensjonsordning er komplisert og det henvises til artikkelen for detaljer.

Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP)

Ett av SOPs formål er å yte tilleggspensjoner til leger som har drevet privat praksis og som dermed ikke har opptjent pensjon gjennom tjenestepensjonsordning der arbeidsgiver har dekket storparten av kostnadene.

En hensikt med den omfattende vedtektsendringen fra 2011 var å tilpasse ytelsene til pensjonsreformen i folketrygden. Et annet mål var å sikre at man i større grad kunne holde pensjonsløftet overfor SOPs alderspensjonister som har opplevd relativ nedgang i utbetalingene fra ordningen over de senere år. SOPs alderspensjon samordnes nå kun med pensjon fra tjenestepensjonsordninger. Leger med lang ansettelsestid i offentlig stilling vil få et høyt samordningsfradrag og derved lite eller ingen pensjon fra SOP.

Privatpraktiserende leger har nå mulighet til å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Pensjonen øker jo lenger uttaket utsettes. Videre beregnes alderspensjon fra SOP uavhengig av alderspensjonen i folketrygden. Endelig er det innført betydelig fleksibilitet mht. valg av uttaksperiode. Medlemmet kan velge å ta ut pensjonen over ti år, fram til fylte 77 år eller over resten av livet med forholdsmessig høyere eller lavere årlige beløp ut fra antatt samlet levealder. Leger i privat praksis kan tjene ubegrenset ved siden av alderspensjon fra SOP uavhengig av uttakstidspunkt.

Det henvises til artikkelen for detaljer og  redegjørelse omkring alderspensjon i folketrygden, samordningsregler, overføringsavtalen, bruttogarantiens fremtid, Legeforetakenes pensjonsordning, oppsatte rettigheter, privat tjenestepensjon m.m.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler