Lokal forvaltning
– Vi har vært heldige og fått hjelp av anerkjente forskere som har skaffet penger og brukt sin kløkt og fritid på å gjøre uavhengige, bunnsolide miljømålinger. De lar seg ikke bestikke. Myndighetene støtter seg fremdeles på industriens egne rapporter. Men den transparente forskningen taler sitt tydelige språk, sier O’Connor.
De helt lokale forvalterne har alltid fulgt med Moder Jord. Deformert fisk skaper uro.
– Det er klart vi vil verne om næringsgrunnlaget vårt, sier en fisker i en dokumentarfilm (5). En yngre mann forteller meg at det ikke er lurt å dusje lenge, for da begynner huden å klø og svi. Luftveisproblemer florerer. Viltet forsvinner og muligheter for jakt og sanking til tradisjonell, sunn mat, samt tradisjonelle medisiner er borte. Grunnvannet ser ut til å synke pga. industriens vannkrevende prosesser. Men verst er det for folk at de mister så mange unge og gamle på grunn av kreft. Det skaper sorg og utrygghet. O’Connors forvaltning av sin rolle ser ut til å speile de mange behovene. Jeg har sett det før, hos en mengde kolleger, og kommet til at det er noe spesielt med ansvarliggjøringen som skjer ansikt til ansikt.
– Det drøftes i lokalsamfunnene om at man bør kreve en god sum penger for retten til resten av landet, det de fysisk bor på, og flytte til et sted langt unna bitumen, tjæresand eller oljesand, som utvinnerne liker å kalle ressursen – det flyter liksom litt bedre. Høvdingene og deres råd har vanskelige beslutninger å ta, sier John O’Connor alvorlig.
Årelange forhandlinger om land og vann har vært en realitet siden 1600 – 1700 tallet i Canada. Mange vil nok si at myndigheter og næringsinteresser har vunnet frem hele veien, men altså ikke uten kamp i domstolene og ellers. Prinsippene om frivillig, forhåndsbasert og informert samtykke blir pøvd ut, til inspirasjon og nytte for folk i samme situasjon verden over – også i Norge. Vår kanadiske kombilege fortsetter:
– For tiden er det imidlertid trist å se at de eldre, dem man tradisjonen tro lytter nøye til, blir bestukket av oljeselskapene. Selskapene gir dem en opplevelse av at de ønsker å verdsette og respektere kulturen deres. De får flotte klesplagg, får fortelle sine historier og kjenner en ny verdighet gjennom det. Det er vondt å ødelegge denne opplevelsen ved åpent å spørre hva de tror selskapene egentlig er ute etter. Jeg kan gjøre det fordi vi har kjent hverandre lenge. Etter litt betenkningstid kommer svaret: Penger.