Fanebærer for en viktig del av helsetjenesten

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

Med flere studenter fra utlandet med begrenset kunnskap om norsk allmennmedisin, må god kjennskap til allmennmedisin gis studenter og unge leger, skal befolkningen få god helsetjeneste der de bor.

Marit Hermansen leder Norsk forening for allmennmedisin. Foto Ellen Juul Andersen

Dette er kortversjonen av begrunnelsen for hvorfor Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er på barrikadene for innholdet i allmennlegetjenesten. Marit Hermansen har vært leder i ett år, og har bak seg årsmøtet i foreningen.

Mange utfordringer

– Hva mener du er de største utfordringene for den faglige delen i allmennmedisinen?

– Vi må befeste og utvikle fastlegenes rolle slik at de blir det holdepunktet pasientene trenger. Fastlegen er en tydelig merkevare, og vi må jobbe hardt for at fastlegene har et solid faglig fundament. Den allmennmedisinske røst må være tydelig i debatten om prioritering, medikalisering og forebygging.

– Hvordan vil dere arbeide med disse utfordringene?

– Vi deltar på mange arenaer. Gjennom retningslinjer, høringsuttalelser og veiledere får vi frem synspunkter. I sitt policydokument om forebygging har NFA en tydelig og politisk røst (1). Hvordan gi flere gode leveår og reduksjon av sosiale helseforskjeller, er viktig å formidle. Men samfunnet må anerkjenne betydningen av den individuelle personkjennskap over tid som fastlegene har, knyttet til et menneskes levekår, livsbetingelser og subjektive livsverden. Fra mange hold er det store forventninger til fastlegene om å gjennomføre risikooppsporing og tidlig intervensjon med tanke på mulig fremtidig sykdom. Vi må stille meget strenge krav til dokumentasjon for og relevansen av oppsøkende, forebyggende virksomhet og alltid vurdere potensielle bivirkninger. En åpen debatt er nødvendig for god fagutvikling på feltet. Omfanget av tiltak rettet mot subjektivt friske mennesker må også tilpasses og prioriteres i forhold til andre forpliktelser og oppgaver. Her må legene bruke sitt medisinsk-faglige skjønn.

Faget må prioriteres

– Det var svært mange medlemmer og stor aktivitet på årsmøtet. Skyldes dette en bekymring for faget og at medlemmene går på barrikadene for å ivareta fagligheten og den kvalitet som fastlegeordningen er tuftet på?

– Det er vel nettopp dette engasjementet som er synliggjort i kjølvannet av forslaget til ny fastlegeforskrift. Fastlegene er bekymret for at nettopp faget smuldrer opp mellom hendene våre hvis dette forslaget settes ut i live. Vi er opptatt av å styrke primærhelsetjenesten og fastlegetjenesten. Gullet i faget vårt finner du i møtet med pasientene, i den lange kontinuiteten i lege-pasient-forholdene og i den faglige prioriteringen. Dette er andre aspekter av begrepet tilgjengelighet, som er så endimensjonalt definert i dette forslaget til forskrift.

– Hva skal til for å få en bedre rekruttering til faget allmennmedisin?

– Spesialiseringsløpet må bli mer tydelig og ensartet og veiledningen må bedres.

Under årsmøtet kom det opp et ønske om en egen veileder gjennom hele spesialiseringen. Flere sa at allmennmedisin fortsatt er dårlig representert i grunnutdanningen. Spesielt i lys av samhandlingsreformen, må utdanningen av fremtidige leger bli mer desentralisert og i større grad basert på primærmedisin. Studentene formes i dag i stor grad av forbilder fra spesialisthelsetjenesten. Nær halvpartene av studentene utdannes i land hvor allmennmedisinen står enda svakere i studiet.

Dette ønsker vi å samarbeide med universitetene om. Bjørg Bakke, leder i Norsk medisinstudentforening (Nmf), tok opp om vi som en kollegial ordning kunne være faddere for medisinstudenter. Dette vil vi se på sammen med Nmf.

Anbefalte artikler