Antikoagulasjonsbehandling i utviklingsland

Arne Johan Norheim Om forfatteren
Artikkel

Apotekadministrert warfarinkontroll er i bruk i flere utviklingsland, men det er i liten grad forsket på effekt i aktuelle pasientpopulasjoner.

I en nylig publisert kvasieksperimentell studie ved et sykehus i Thailand sammenliknet man apotekadministrert warfarinkontroll med konvensjonell kontroll hos allmennlege (1).

433 pasienter ble randomisert til intervensjon (n = 220) eller standard INR-kontroll hos allmennlege (n = 213). Hovedutfallsmål var tid i terapeutisk nivå, tromboemboliske komplikasjoner og legens kontroll/aksept av apotekadministrert warfarinkontroll.

Kontrollen hos allmennlege synes å ha fellestrekk med måten mange norske leger foretar INR-kontroll på. I studien ble alle INR-målingene gjort ved sykehusets poliklinikk, mens den til vanlig skjer hos hjelpepersonell. Warfarin ble dosert i en hurtigkonsultasjon på 5-10 minutter, innimellom andre pasienter, som i en hektisk norsk allmennpraksis.

Ved apotekadministrert warfarinkontroll fikk pasientene etter prøvetaking en strukturert opplæring om etterlevelse, interaksjoner, kosthold, bivirkninger og blødningsfare. Farmasøyten foreslo dosejustering, sikrere øvrig medikasjon og intervall til ny kontroll. Farmasøytens forordninger ble vurdert av sykehuslege før iverksetting.

Pasienter i intervensjonsgruppen var lengre tid i terapeutisk nivå sammenliknet med kontrollgruppen (48,3% mot 40,1%, p < 0,001). Forekomsten av større blødninger var lik i de to gruppene, henholdsvis 4,4 og 4,5 hendelser per 100 personår. Farmasøytenes tiltak ble akseptert ved legens kontrollvurdering i 80,3 % av tilfellene.

Forfatterne konkluderer med at apotekadministrert warfarinkontroll ga bedre INR-kontroll sammenliknet med standard legeoppfølging og anbefaler innføring av en slik omsorgsmodell i andre utviklingsland.

Anbefalte artikler