Faglige retningslinjer – bedre kvalitet

Hege Gjessing Om forfatteren

Vi jobber i en kompleks virkelighet hvor det blir vanskeligere for hver enkelt å ha den fulle og hele oversikt. Skal vi vite om kvaliteten er på topp trenger vi oppdaterte retningslinjer, god og tydelig kommunikasjon og klarhet i hvem som har ansvar for hva.

Alle er enige om at pasienter i Norge skal ha så god behandling som mulig. Vi må imidlertid erkjenne at vi ikke har god nok kunnskap om hvordan kvaliteten faktisk er. Fremdeles skjer det mange feil som kunne vært unngått. Jeg vil slå et slag for økt bruk av faglige retningslinjer, og jeg vil bruke PCI som eksempel på hvordan behandlingen kan forbedres.

Utviklingen av retningslinjer basert på internasjonale standarder for behandling av hjerteinfarkt med ST-elevasjon sies å være det største fremskrittet i norsk kardiologi de siste ti år. For ti år siden ble hele det kardiologiske miljøet i Norge overbevist og enige om at PCI burde utføres i langt større grad enn det som til da hadde vært vanlig.

Norge har en svært vakker, men samtidig vanskelig, geografi og det ble utviklet regionale retningslinjer for å få en så effektiv behandling som mulig i alle deler av landet. Fagmiljøet laget detaljerte instrukser for håndtering av pasientene fra prehospital diagnostikk og behandling til eventuell PCI ved et invasivt senter. PCI-behandlingen økte kraftig og langt flere pasienter har overlevd sine hjerteinfarkt.

Dette er en suksesshistorie med fire viktige suksesskriterer: det var solid faglig dokumentasjon på at dette var den riktige behandlingen og fagmiljøene var ambisiøse. Det ble utviklet klare og entydige retningslinjer og beslutningstakerne var med på laget og støttet planene med midler og mennesker. Retningslinjene gjorde at alle, på alle nivåene av behandlingen visste nøyaktig hva de skulle gjøre. Tvil, usikkerhet og utsettelser forsvant og stadig flere pasienter fikk riktig behandling innenfor de tidsgrensene som eksisterer.

Dette er godt gjort i et land med de avstandene og det været vi har. På spørsmålet om hva som kunne vært enda bedre svarer kardiologene: – Vi må i større grad kunne dokumentere at vi følger guidelines og at vi faktisk har blitt bedre. Denne dokumentasjonen krever gode kvalitetsregistre og Legeforeningen er helt enig i at Norge trenger flere og bedre kvalitetsregistre.

Dette er bare et eksempel blant flere. Har det blitt kjedeligere å jobbe når alt som skal gjøres er nedskrevet og systematisert? Det jeg hører er at det har blitt mye morsommere å jobbe fordi teamarbeidet fungerer bra, alle føler seg trygge og aller viktigst: resultatene blir så gode. Mange mennesker blir behandlet på en måte som gjør at de kommer raskt tilbake til vanlig funksjon igjen. Det skaper glede og inspirasjon i en travel arbeidshverdag. Jeg tror vi er inne i en god og riktig utvikling når det gjelder retningslinjer og kvalitetsregistre. Dette er et viktig og møysommelig arbeid og jeg vil takke alle som bruker tid og krefter på dette. Det kommer svært mange mennesker til gode.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler