Behandlingen vanskelig
Når det gjelder mulig behandling av sykdommen Byråkratitis, er denne meget vanskelig. Noe få mennesker har immunapparat nok og sivil courage nok til å ha antistoffer, men de fleste gir dessverre opp. Jack Anderson reiser rundt i Amerika og holder foredrag om behandling av Byråkratitis. Noen av hans poenger er følgende:
1. Glem ikke at byråkratiet i seg selv er et gode, og at det er sykdommen Byråkratitis vi må kjempe mot. Byråkrater er som hvite blodlegemer i samfunnskroppen. Har vi for få, blir det nedsatt motstandskraft; har vi for mange, er det leukemi. Byråkratiet bør være så lite som forsvarlig, og ha så lite makt som mulig.
2. Glem ikke hvem som er herre og hvem som er tjener. Alle byråkrater, enten de lider av Byråkratitis eller ikke, har sin lønn fra dine skattepenger eller den pris du betaler for deres tjenester. Det er derfor du som er herre, og byråkraten (funksjonæren) som er din tjener. Denne viktige sannhet må inn i utdannelsen av alt administrativt personell, også helsepersonell. Minister betyr tjener
3. Bekjemp anonymitet. I byråkratiet prøver man å pulverisere ansvar, skyve sakene over til andre, vente med å ta avgjørelse, nedsette komiteer og utvalg. Jo fler som deler ansvaret, dess mindre er risikoen for at en bestemt kan kritiseres. Hvis du derfor er plaget av byråkratiets makt og treghet, sa rett ditt angrep mot en person. De fleste byråkrater avskyr å se sitt eget navn nevnt kritisk, og her kan enhver oppnå et fortrinn når man bekjemper byråkratitis.
4. Bruk samme våpen som byråkratiet d v s bekjemp papir med papir. Har en byråkrat i en samtale lovet deg noe, så skriv straks et notat og send kopi, slik at vedkommende er bundet til sitt løfte. Dette er uhyre viktig hvis f eks helseadministratoren er en maktsyk psykopat, som ofte sier noe i en konferanse og deretter gjør noe annet.
5. Ved klage, start nedenfra og arbeid deg oppover. Det lønner seg å starte med en saksbehandler på det laveste nivå, som har vist byråkratitis. Skjerp så tonen etter hvert, og i mange saker blir det til sist nødvendig å gå helt til topps.
6. Hvis mulig, start vennlig og høflig. Byråkratitis-pasienter er mennesker, akkurat som du og jeg. Det hender de kan bringes til fornuft med vennlighet og høflighet i starten, men dessverre er det ofte slik at man må gripe til skarpere lut etter hvert.
7. Husk forskjellen mellom skriv og muntlige utgydelser. Skriv er dokumenter som kan arkiveres. Ønsker du derfor virkelig å fortelle en Byråkratitisk byråkrat hva du mener om ham, så gjør det muntlig.
8. Start straks, stå på krava, gi deg ikke.
9. Søk juridisk hjelp. Abraham Lincoln sa at regjeringen skulle være av, ved og for folket. Byråkratiet er nå av ved og for jurister og administratorer. En skogbrann stoppes ofte ved å tenne en motbrann, og i byråkratitis-saker er det ofte nødvendig å ha juridisk hjelp.
10. Ta eventuelt til slutt kontakt med en politisk valgt representant. Politikere trenger velgere, og de vil derfor være interessert i å hjelpe deg hvis en sak låser seg.
11. Ha selvtillit og pågangsmot. Du er byråkratens herre, og selv om han eller hun spiller sterk, så banker det ofte et engstelig og usikkert hjerte bak det barske ytre. Gi derfor ikke opp.
12. Hvis vi ikke. klarer å bekjempe byråkratitis, vil vi dessverre også miste byråkratiet.
13. Til sist en advarsel, hva jeg her har sagt gjelder ikke for psykopater og profesjonelle klagere, som gjør mer skade enn gavn.
Helsearbeidere som er forferdet over hvorledes Byråkratitis trenger frem i samfunnet, bør kanskje flette inn i sin aftenbønn det dikt som Alexander Zinovjev publiserer i sin bok «Den lyse fremtid» (Dreyers Forlag, 1980).
Jeg sier: Hvis mulig, min Gud,
så oppfyll meg dette ønsket:
La meg ikke ta skade på min sjel ...
Ikke skjule ondskap bak gode miner,
ikke gi etter for byråkratiske lus,
men bekjempe dem som en mann.*)
*) Jeg er klar over at dette dikt bryter med den norske lov om likestilling mellom kjønnene. Enhver som føler seg touchert, kan derfor utskifte det siste ord med kvinne hvis man kan få det til å rime.