Insisterende om hjernen

Nils Olav Aanonsen Om forfatteren
Artikkel

Rolls, Edmund T.

Neuroculture

On the implications of brain science. 394 s, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 30

ISBN 978-0-19-969547-8

Forfatteren er professor ved Oxford Centre for Computational Neuroscience og har tidligere gitt ut flere bøker om menneskelig atferd sett fra et psykologisk-nevrovitenskapelig ståsted. I Neuroculture forsøker han ut fra status presens innen nevrovitenskapene å gi nevrobiologiske, evolusjonsmessige forklaringer på alt fra filosofi til hverdagsliv.

Boken er inndelt i 12 kapitler: Neuroscience, Neuroaffect, Neurosociality, Neuroreason, Neurophilosophy, Neuroaesthetics, Neuroeconomics, Neuroethics, Neuropsychiatry, Neuroreligion, Neuropolitics og et oppsummerende Conclusions. Prefikset «nevro-» illustrerer forfatterens poeng om at nevrobiologien er den avgjørende premissleverandøren innen nevnte områder.

Rolls beskriver over nær 100 sider, detaljert som i en lærebok, ulike hjernefunksjoner, spesielt oppmerksomhet, hukommelse og læring i forskjellige nettverk, og han bruker computeranalogien som en tilbakevendende metafor. To tredeler er så viet våre sjelelige kvaliteter og atferd sett i lys av denne viten.

Teksten inneholder tallrike referanser til basalfag, psykologiske eksperimenter, hjerneanatomi og nevrofysiologiske substrater for å belyse poengene. Boken er sterkt preget av atferdspsykologiske fagtermer og derfor forsynt med et eget appendiks med oversikt over sentrale begreper innen dette feltet. Dessverre er det svært sparsomt med illustrasjoner.

Forfatteren viser hvordan ulike typer belønninger og straff spiller på nevrale nettverk og danner det biologiske grunnlaget for alt fra dagliglivets emosjoner til akademisk filosofisk rasjonalitet. Han stiller og besvarer spørsmål som «Hvorfor tror menneskene på et liv etter døden?», «Setter vi pris på kunst fordi det bedrer reproduksjon og overlevelse?», «Hvorfor har vi følelser?», «Hva er det nevrobiologiske grunnlaget for rettferdighetssans?», «Hvorfor er religioner så vanlige?» På nesten alt vil kortformen av svaret hans være at atferden er slik fordi hjernen gjennom evolusjonen er utformet til å tjene våre geners overlevelsesmuligheter, enten dette viser seg for eksempel i form av å utvise vennlighet overfor eldre eller seksuell utroskap.

Boken vil utfordre den jevne lesers kunnskapsnivå om nerveceller, nettverk, informasjonsprosessering og nevrofysiologiske læringsmodeller. For meg ble det også en noe insisterende eksemplifisering av hvordan vår hjerne dypest sett fungerer som den gjør for å spre gener.

Forfatterens ambisiøse forhåpning er at økt innsikt i hjernens funksjoner kan være til hjelp for å utvikle et mer rasjonelt grunnlag for lovgivning, etikk, politikk, ja, at det til og med kan redusere konflikter mellom religioner. Nå er økt vitenskapelig innsikt i nevrobiologiske premisser for vår kognisjon naturligvis sin egen belønning for den interesserte leser, men boken vil, slik jeg ser det, neppe gi en politiker, enn si en filosof avgjørende nye svar på gamle spørsmål. For studenter innen medisin, biologi eller psykologi vil boken kunne være en inspirasjon til å tenke store tanker.

Anbefalte artikler