Oppløftende selvhjelpsbok om voldtekt

Cecilie Hagemann Om forfatteren
Artikkel

Kvalheim, Grete

Hjelpe meg!

En bok om voldtekt. 169 s, ill. Stavanger: Hertervig Akademisk, 2011. Pris NOK 250

ISBN 978-82-8216-130-5

Temaet er seksuelle overgrep. Målgruppen er fortrinnsvis dem som har vært utsatt for voldtekt og deres pårørende, men boken kan gjerne leses av leger og annet helsepersonell, politifolk, jurister og andre hjelpere.

Grete Kvalheim, grunnlegger av DIXI ressurssenter for voldtatte, har redigert, men flere kapitler er skrevet av erfarne fagpersoner som traumepsykiater, allmennlege, politietterforsker, jurist og psykolog.

Det er imponerende at Kvalheim har fått samlet slikt tverrfaglig stoff på norsk. For meg som lege var det spesielt nyttig å lese kapitlene om avhør, etterforskning og jus. Men dette er ingen lærebok i mottak av voldtektsofre for helsepersonell, til det er kapitlet om helseundersøkelsen etter voldtekt for overfladisk og generelt beskrevet. En slik gjennomgang mangler i Norge i dag. Bortsett fra veilederen for helsepersonell fra 2007 (1) og et kapittel i den norske læreboken i rettsmedisin (2), er det ikke kommet noen fagbok om voldtekt på norsk siden 1992 (3).

Den praktiske paperbacken er rikt illustrert. Illustrasjonene er i blåtoner og svart-hvitt. De oppleves enkle, symbolske og gjennomgående positive. Allerede på omslaget ser vi et oppreist menneske med energi.

Boken bærer preg av de ulike forfatternes stiler og uttrykksmåter. Kvalheim behersker med letthet det folkelige, lettleste språket. Imidlertid er kapitlet om krisereaksjoner altfor teoretisk skrevet, dette til tross for liste med ordforklaringer. Rammene med definisjoner på faguttrykk er nyttige, og noen forfattere gir referanser.

Voldtektsutvalget kom med forslag om gratis psykologhjelp etter voldtekt (4). Det påpekes hvor viktig nettverket rundt den utsatte er, og at kriseavlastende støtteterapi benyttes ved mange overgrepsmottak i Norge i dag. Juristen påpeker at man har rett til gratis bistandsadvokat i forkant av en eventuell anmeldelse, beskriver ulike erstatningsordninger og forklarer hva henleggelse innebærer, at dette ikke nødvendigvis betyr at fornærmede ikke er blitt trodd! Hun argumenterer for å anmelde til politiet selv om saken skulle ende med henleggelse. Psykologen skriver bra om straff og hevn. Imidlertid nevnes ikke konfliktrådets «tilrettelagt dialog»-konsept (restorative justice) eller andre alternativer til straff som for eksempel er under utprøving i Trondheim. Jeg savner også bidrag fra barnelege og statsadvokat i denne ellers nokså vidtfavnende boken.

I motsetning til Kvalheims forrige bok om hennes egen voldtektshistorie, oppfattes dette som noe mer fagorientert litteratur, krydret med pasienthistorier. Mange frivillige organisasjoner med deres nettsider presenteres til slutt.

Som grunnlag for undervisning er boken velegnet, og jeg anbefaler at alle landets overgrepsmottak kjøper den inn. Den har gitt nyttige innspill til meg som helsehjelper i voldtektssaker, og jeg vil trygt anbefale den til mine pasienter, kolleger og andre som arbeider med temaet.

Anbefalte artikler