Om innbilningskraften i medisinen

Svein Atle Skålevåg Om forfatteren
Artikkel

Andersen, Lars Ove

Før placeboeffekten

Indbildningskraftens virkning i 1800-tallets medicin. 249 s, ill. København: Museum Tusculanums Forlag, 2011. Pris DKK 250

ISBN 978-87-635-2590-9

Før placeboeffekten fantes innbilningskraften, eller «the imagination», også som et medisinsk begrep. Fra antikken og frem til tidlig moderne tid ble forholdet mellom kropp og sinn oppfattet som en dynamisk vekselvirkning, og innbilningskraften kunne være en terapeutisk ressurs så vel som en trussel mot helsen. Et slående eksempel er de seiglivede historiene om kvinner som fødte et farget barn etter å ha sett en farget mann, eller et barn med klumpfot etter å ha sett en klumpfot. Det er vanlig å si at denne intime forbindelsen mellom kropp og sinn ble svekket på 1800-tallet med fremveksten av en «moderne» medisin.

I Før placeboeffekten undersøker forfatteren denne innbilningskraftens virkning nettopp i 1800-tallets medisin. Det gjør han ved å studere fire avgrensede medisinske debatter. Teksten handler om innbilningskraftens stadig trangere kår i 1800-tallets medisin og om oppkomsten av kontrollerte forsøk. Et hovedargument er at innbilningskraften slett ikke var så fraværende i 1800-tallets medisin som man skulle tro, men at betydningen av begrepet var i sterk endring. Spørsmålet om virkningen av morens innbilningskraft på fosteret fortsatte å tiltrekke seg medisinsk oppmerksomhet gjennom 1800-tallet. Men det var særlig ved en serie uortodokse behandlingsformer innenfor medisinen at innbilningskraften ble diskutert.

I et kapittel om morens innbilningskraft trekker forfatteren linjer bakover til 1700-tallet. Deretter presenterer han tre kapitler om uortodokse medisinske behandlingsformer fra det tidlige 1800-tallet og kontroversen rundt dem: Franz Anton Mesmers animalske magnetisme, den amerikanske legen Elisha Perkins såkalte «Perkins’ tractors» (et behandlingsapparat som skulle utnytte elektrisitet i kroppen terapeutisk) og endelig homøopati. Gjennom disse kontroversene viser Andersen hvordan innbilningskraften var til stede i 1800-tallets medisin, om enn i avtakende grad. Men han viser også, og det er kanskje mer interessant, at disse kontroversene utgjør den konteksten der det kontrollerte forsøket gjorde sitt inntog i medisinen.

Innbilningskraften ble i tiltakende grad tematisert i anklager om medisinsk sjarlataneri, og det kontrollerte forsøket ble tatt i bruk for å avsløre bløffmakere. En viktig del av disse kontrollforsøkene var å gi forsøkspersonene medisin uten antatt virkning, for eksempel rent vann. Dermed ble disse forsøkene og disse kontroversene innenfor en medisin som ennå strevde med sin vitenskapelighet, de første undersøkelser av placeboeffekten, lenge før ordet var oppfunnet.

Boken er en utvidet versjon av forfatterens avhandling til doktorgraden ved Det sundhedsvidenskabelige fakultet, Universitetet i København, og fremstår som et solid og fascinerende idéhistorisk arbeid. Forfatteren har bakgrunn fra folkloristikk. Boken er utstyrt med et solid noteapparat, og forfatteren gjør bruk av et rikt tilfang av sekundærlitteratur på emnet. Sitt viktigste kildemateriale har forfatteren funnet i engelske medisinske tidsskrifter fra 1800-tallet.

Anbefalte artikler