Ufullstendig om førstehjelp

Anne-Cathrine Braarud Om forfatteren
Artikkel

Stryhn, Torben

Førstehjælp for sundhedsprofessionelle

108 s, tab, ill. København: FADL’s Forlag, 2011. Pris DKK 230

ISBN 978-87-7749-601-1

Lege Torben Stryhn fra Odense universitetssykehus skriver i forordet at det forventes av helsepersonell at de skal handle hensiktsmessig i akutte situasjoner. Med denne boken i hånden håper han at helsepersonell skal ha de beste forutsetninger for å handle rasjonelt og effektivt på et skadested. Målgruppen er medisinstudenter og annet helsepersonell som har pasientkontakt.

Det er 13 kapitler som alle avsluttes med enkle kasuistikker som man skal løse selv. Forfatterne henviser ikke til kilder eller annen litteratur, hvilket er en svakhet når de fremsetter påstander som at «jo høyere utdannelse førstehjelperen har (leger), jo dårligere resultat får pasientene». Boken er illustrert med svart-hvitt-bilder, tegninger i rødt, grått og svart og noen tabeller. Svart-hvitt-bildene er ikke gode, men tegningene og tabellene er illustrative og tydelige. Kapitlene varierer svært i faglig nivå. De bruker tidvis mye plass til definisjoner av latinske termer og avanserte tiltak som endotrakeal intubasjon, mens de ikke nevner brystsmerter eller tegn på akutt hjerneslag der tidsaspektet er viktig.

Enklere hjelpemidler som lommemaske og beskyttelsesduk som man alltid kan ha med seg i bilen eller på nøkkelknippet, er ikke nevnt. Jeg savner et oversiktlig flytdiagram for basal og avansert hjerte-lunge-redning. Behandlingen av fremmedlegeme i luftveiene hos barn er mangelfullt forklart.

Ved gjenopplivning forklarer forfatterne i detalj om atropin, og de anbefaler medikamenter gitt intravenøst umiddelbart før defibrillering, hvilket ikke passer med norske anbefalinger (1). For utøvelse av førstehjelp er kunnskap om immobilisering, kompresjon, eventuelt nedkjøling og elevasjon av skadet kroppsdel mer nyttig enn detaljerte frakturinndelinger. Både i ortopedikapitlene og i kapitlet om respirasjonsproblemer legger man opp til at en del skader, og pasienter med antatt psykogen årsak til hyperventilasjon, frikjennes av førstehjelperen. Dette passer ikke med det vi anser for å være en faglig forsvarlig øyeblikkelig hjelp-praksis i Norge i dag.

Førstehjælp for sundhedsprofessionelle er etter mitt syn ikke blitt det hjelpemiddel forfatterne håpet den skulle bli. Akutte situasjoner krever kunnskap om korrekte og oppdaterte behandlingsalgoritmer, innlærte basale håndgrep og repetert trening.

Det finnes i dag gode norske lærebøker, kurs i førstehjelp og nettsider på norsk, for eksempel Norsk resuscitasjonsråds sider (2). Helsepersonell har et eget ansvar for å sørge for å holde seg faglig oppdatert, men bør etterlyse opplæring på arbeidsplassen. Argumentasjonen er enkel: Det nytter lite med avanserte og høyteknologiske tiltak ut i forløpet hvis de som kommer først til pasienten, ikke kan yte god førstehjelp.

Anbefalte artikler