– Kommunikasjon bør være en del av spesialistutdanningen

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren
Artikkel

Det mener Pål Gulbrandsen som har forsket på kommunikasjon mellom lege og pasient.

Professor Pål Gulbrandsen vil ha kommunikasjonsopplæring og trening inn i spesialistutdanningen. Foto Lisbet T. Kongsvik

Professor Pål Gulbrandsen er tilknyttet Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning (HØKH) ved Akershus universitetssykehus. Han har bred erfaring fra nyere norsk forskning på lege/pasientkommunikasjonen.

Mer effektiv kommunikasjon

Gulbrandsen har selv 14 års klinisk bakgrunn, 12 av dem fra allmennmedisinen. – Jeg hadde inntrykk av at min egen kommunikasjon med pasientene gikk bra inntil jeg i 1990 leste en amerikansk artikkel om forskning på kommunikasjon mellom lege og pasient. I forskningsprosjektet var det tatt opp video av leger i arbeid hvor det blant annet ble observert hvor lang tid det tok før legen avbrøt pasienten under konsultasjonen. Det viste seg at det i gjennomsnitt tok 18 sekunder.

Legene ble så bedt om ikke å avbryte pasienten. Det førte til at legen fikk mer relevant informasjon fra pasienten på kortere tid enn tidligere. Jeg bestemte meg for at jeg dagen etter skulle begynne å gjøre det samme. Det var en utrolig opplevelse fordi det virket momentant. Jeg tapte ikke noe tid, derimot fikk jeg vite mye sykdomsrelevant om pasienten som jeg ikke visste fra før, sier Gulbrandsen.

HØKH har gjennomført et stort forskningsprosjekt for å studere effekten av kurs. I prosjektet deltok 71 leger og det ble tatt opp ca. 500 videoer av kommunikasjon mellom lege og pasient. 62 av legene deltok på et 20 timers kommunikasjonskurs over to dager.

Hyppigste klagegrunn

– Dårlig kommunikasjon er den hyppigste klagegrunn fra pasienter i hele den vestlige verden. Pasientene mener de ikke har fått nok informasjon eller at de ikke har blitt forstått eller lyttet til. Pasientene får ofte ikke den skreddersydde informasjonen de trenger da legen ofte sier det samme til alle, selv om ingen mottakere er like. Misforståelser mellom lege og pasient oppstår dessverre alt for ofte fordi vi leger ofte velger feil tidspunkt eller feil måte å kommunisere på, påpeker Gulbrandsen.

– Den norske undersøkelsen viste at legene endret sin kommunikasjon, selv etter et så kort kurs. Leger med kommunikasjonsundervisning fra studiet endret seg klart mest. Det viser effekten av repetisjon. Undersøkelsen viste også en klar sammenheng mellom god legekommunikasjon og pasientenes tilfredshet med kommunikasjonen, uten at pasientsvarene var entydige nok til å identifisere leger som kommuniserer mindre bra. Samtidig så vi at pasientene generelt er svært fornøyd. Det er ofte de pårørende som våger å gi uttrykk for mangler ved kommunikasjonen, sier Gulbrandsen.

– Det er ikke tvil om at kommuniserer du godt, så bedriver du også bedre medisin fordi du får mer presis informasjon fra pasientene. God kommunikasjon er en metode; en ferdighet som du må trene på. Kommunikasjonsopplæring og trening bør derfor være et obligatorisk ledd i spesialistutdanningen for leger, understreker Gulbrandsen.

Anbefalte artikler