Det palestinske helsevesenets organisering
Organiseringen av det palestinske helsevesenet er komplisert og fragmentert. Etter Oslo-avtalen i 1994 ble De palestinske selvstyremyndighetene (PNA) med blant annet et helsedepartement etablert. Helsedepartementet driver sykehus og helsesentre på Vestbredden og Gaza og finansierer behandling ved enkelte private sykehus eller behandling i utlandet. I 2005 brukte helsedepartementet 59,6 millioner amerikanske dollar til å dekke behandling av pasienter i institusjoner som ikke er drevet av departementet eller ved sykehus utenfor Vestbredden og Gaza. Dette utgjorde 42,7 % av det totale helsebudsjettet (5).
I tillegg til de palestinske myndighetene er FNs nødhjelpsorganisasjon for de palestinske flyktningene (UNRWA) sentral når det gjelder å sikre helsetjenester til befolkningen i de okkuperte palestinske områdene. UNRWA ble etablert i 1949 og yter tjenester til registrerte flyktninger på Vestbredden og i Gaza samt i Syria, Libanon og Jordan – de sørger blant annet for matutdeling, utdanning og helsetjenester. De driver en rekke klinikker og betaler forsikringen for palestinske flyktninger slik at de kan få dekket behandling ved private sykehus eller sykehus drevet av ikke-statlige organisasjoner (non-governmental organizations, NGO).
I Øst-Jerusalem er det seks sykehus: Al Makkaset, Augusta Victoria Hospital, St. Johns Eye Hospital, St. Joseph Hospital, Red Crescent Hospital og Princess Basma Hospital. Disse sykehusene betjener Vestbredden og Gaza, palestinerne i Øst-Jerusalem sokner til de israelske sykehusene. Palestinsk Øst-Jerusalem har tradisjonelt vært et politisk, kommersielt, religiøst og kulturelt senter for hele Vestbredden og Gaza. Sentrale medisinske helseinstitusjoner har også vært plassert her, men etter okkupasjonen er de blitt stadig mindre tilgjengelige. Disse sykehusene har spesialiteter innen blant annet pediatri, hjertekirurgi, nevrokirurgi, øyekirurgi og avansert kreftkirurgi. Selv har jeg i to år fått jobbe sammen med kirurgene på ett av disse sykehusene, Augusta Victoria-sykehuset.
Det er mye å si om palestinernes situasjon, men her ønsker jeg å sette søkelys på en av de store utfordringene man sliter med ved sykehuset, nemlig hvordan okkupasjonen og de fysiske barrierene påvirker palestinernes tilgang til spesialisthelsetjenester.
Ved Augusta Victoria-hospitalet er det en stor dialyseavdeling og en stor onkologisk avdeling. Dette er det eneste sykehuset som kan tilby strålebehandling for pasienter fra Vestbredden og Gaza.
Sykehusene i Øst-Jerusalem tar imot pasienter med tilstander som ikke kan behandles ved sykehusene på Vestbredden eller Gaza, men det er blitt betydelig færre pasienter som kommer til spesialistbehandling (6).
For at en person i de okkuperte områdene skal få henvisning til spesialist i Øst-Jerusalem eller i utlandet, da hovedsakelig Jordan, Egypt eller Israel, må vedkommende gjennom en lang prosess. Først skal tilfellet diskuteres i et medisinsk råd for å fastslå at det ikke finnes adekvat behandling lokalt. Deretter må pasienten ta kontakt med et henvisningsdepartement (Referral Abroad Department) og få time på sykehuset hun/han er henvist til. Det neste skrittet er å få finansieringen på plass, i all hovedsak gjennom Den palestinske selvstyremyndigheten eller UNRWA (når det gjelder flyktninger).
Til slutt må man søke israelske myndigheter (Israeli Civil Administration) om tillatelse til å passere et sjekkpunkt (ev. om tillatelse til å passere gjennom Erez-sjekkpunktet dersom man kommer fra Gaza). Dersom man ikke får passeringstillatelsen på plass før timeavtalen på sykehuset, må man skaffe seg ny time og starte prosessen på nytt. Det hele kan ta opptil 2 – 3 måneder, og vi ser derfor at mange kommer altfor sent til behandling. Dessverre finnes det også eksempler på at pasienter har dødd mens de har ventet på at alle papirene skal komme på plass (7).
Når det gjelder øyeblikkelig hjelp, skal man kunne få til en koordinering i løpet av dagen gjennom en helsekoordinator ved Israeli Civil Administration. Man arrangerer da det som kalles «back to back»-transport – den palestinske ambulansen blir møtt av en israelsk ambulanse ved sjekkpunktet. Men også her ser man forsinkelser og avvisninger. I 2009 registrerte palestinsk røde halvmåne (Palestinian Red Crescent Society) 440 tilfeller av forsinkelser og avvisninger av pasienter ved sjekkpunkter inn til Jerusalem (8).