Inspirerende om klinisk kommunikasjon

Hilde Myhren Om forfatteren
Artikkel

Cyna, Allan M.

Andrew, Marion I.

Tan, Suyn G.M.

Handbook of communication in anaesthesia and critical care

A practical guide to exploring the art. 268 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 35

ISBN 978-0-19-957728-6

Den vanskelige samtalen eller den vanskelige pasienten? Er dette en håndbok der jeg kan lære kommunikasjonens ABC og lett kan klare vanskelige situasjoner etterpå? Forventningene kan godt være høye og ønsket og behovet for å lære god kommunikasjon stort, men kan samtaleteknikk i lege-pasient-forholdet læres gjennom lesing og kursing eller er dette noe som kun utvikles av klinisk erfaring?

Handbook of communication in anaesthesia and critical care er ment som en veileder i hvordan man kan utforske kunsten å kommunisere. Den henvender seg primært til leger og sykepleiere som jobber innen anestesi og intensivmedisin, men tar for seg generelle aspekter ved klinisk kommunikasjon og berører derfor alle som er i kontakt med pasienter og pårørende. Det er 20 relativt korte kapitler, avsnittene er korte og det er lagt inn nøkkelinformasjon i egne bokser – i form er den derfor tilpasset et travelt publikum som er vant til hurtig skifte av arbeidssituasjoner.

Første del, som omfatter mer teoretiske aspekter ved kommunikasjon, er imidlertid tung. I annen seksjon introduseres «GREAT», et verktøy som kan brukes til å systematisere en pasientsamtale. GREAT står for Greeting/Goals, Rapport, Explanation, Asking and Answering Questions/Advoce og Thanks/Termination. Flere andre algoritmer og sjekklister til bruk i pasientsamtaler, slike som LAURS og SPIKES, er også nevnt, men disse omtales nokså overfladisk. GREAT-algoritmen brukes derimot gjennomgående og i mange relevante kasuistikker. Nettopp pasienteksemplene er det som gjør boken verdt å lese. Her beskrives mange situasjoner og samtaler som er gjenkjennelige, teksten vil derfor føles relevant for legen og sykepleieren i møte med pasienten. Samtaler med pasienter før og etter operasjon, obstetriske situasjoner, barn, intensivmedisin, når feilbehandling oppstår og nålefobi blir nevnt i ulike kapitler. Temaene kommunikasjon mellom kolleger, rapportering av pasient ved overflyttinger, feedback og debrifing tas også kort opp. Hypnose blir nevnt i siste kapittel. De færreste av oss bruker slike teknikker, men aspekter ved det, slik som bruk av metaforer til avledning og å styre tanker i positiv retning, kan være nyttig.

Denne utgivelsen er ingen «1 – 2 – 3, så kan du alt om det», men den tar for seg mange situasjoner jeg kjenner meg igjen i til daglig. Jeg synes den er godt egnet som verktøy til å bevisstgjøre, forbedre eller jobbe mer systematisk med måten vi samtaler med våre pasienter på, og jeg tror mange med lang klinisk erfaring kan ha glede av de midterste kapitlene. God kommunikasjon er en kunst som må læres – både via klinisk pasientnært arbeid og av innspill fra teknikker vi kan bruke som verktøy. Mitt forslag er å ha kommunikasjon på timeplanen i internundervisningen og knytte pasienterfaringer fra avdelingen opp mot temaer fra denne boken.

Anbefalte artikler