Harald Moi Om forfatteren
Artikkel

Hvert år tas en kvart million chlamydiaprøver i Norge. Det finnes mange måter å ta prøvene på. Hvilken skal man velge?

I 2010 ble det tatt 246 268 chlamydiaprøver i Norge, hvorav 22 527 (9,1 %) var positive (1). For å påvise Chlamydia trachomatis bruker alle laboratorier nukleinsyreamplifiseringstester (NAT). Testene har høy sensitivitet og spesifisitet. De fleste har plasmider i bakterien som målsekvenser, hvilket øker sensitiviteten fordi hver bakterie har flere plasmider. Likevel kan prøven bli falskt negativ hvis antall bakterier i prøven er lavt, og valg av prøvetakingsmetode kan være avgjørende for prøveresultatet og dermed behandling.

Første urinporsjon for menn

Det er stor enighet om at første urinporsjon er best for menn (2, 3). Det er viktig at bare de første 10 – 15 ml som har passert urinrøret blir samlet, uten å blandes med etterfølgende blæreurin. Større volum vil fortynne prøven og minske sensitiviteten. I en fraksjonert oppsamling av urin er det vist 38 500 plasmid/ml i første 4 ml-urinfraksjon, og bare 470 plasmid/ml i den fjerde 4 ml-fraksjonen (4). Praktisk tas prøven ved at pasienten samler første urinporsjon i en plastkopp slik at bare bunnen dekkes med urin, resten går i toalettet. Prøven helles så over i transportrøret.

Det har vært en vanlig oppfatning at urinprøven må tas minst 1 – 2 timer etter forrige miksjon (5). Dette er blitt revurdert i to engelske studier (6, 7), som ikke kunne vise noen forskjell i sensitivitet av urinprøven uansett tid etter forrige miksjon. Jeg mener derfor at urinprøve for chlamydia kan tas så snart pasienten er i stand til miksjon.

Vaginalpinne best for kvinner

Blant de som ordinerer chlamydiaprøve for kvinner råder det stor usikkerhet om hvilke prøver som er best, urin eller pinne, cervixpinne eller vaginalpinne. I Sverige har man også forsøkt med cervixpinne som settes i et urinrør (8). En arbeidsgruppe utnevnt av Socialstyrelsen i Sverige har nylig publisert en systematisk oversikt over hvilke prøver som gir høyest sensitivitet (9). Konklusjonen var at urinprøve for kvinner viser noe lavere sensitivitet enn pinneprøve fra skjeden, som lik som urinprøve kan tas som egentest. Sensitiviteten for første urinporsjon ligger mellom 85 – 95 %, for cervixprøve 86 – 97 % og for vaginalpinne 95,5 –  97,3 % (9). Cervixpinnen bør strykes også mot vaginalveggen og vestibulum (10).

Høy spesifisitet er svært viktig for å unngå unødvendig bruk av antibiotika og fordi en chlamydiainfeksjon kan ha sosiale konsekvenser. Spesifisiteten er likeverdig, 98 –  100 %, uansett prøvetakingsmetode, og risiko for falskt positive prøver anses som ubetydelig også ved lav prevalens (9). Vaginalpinne, tatt av pasienten selv eller lege/helsesøster, anbefales også fra USA (11) og i europeiske retningslinjer for chlamydia (3).

De fleste kvinner med genital chlamydiainfeksjon er asymptomatiske. Kvinner med symptomer fra underlivet må derfor undersøkes for å utelukke andre årsaker til plagene, f.eks bakteriell vaginose, candida, kondylomer, herpes eller uspesifikk ureteritt/cervisitt. Asymptomatiske kvinner kan sjekke seg for chlamydia med en vaginalpinne, enten tatt hjemme eller hos helsesøster/lege uten gynekologisk undersøkelse.

Konklusjon

For menn er urinprøve den enkleste og beste prøven for chlamydia, uavhengig av tid fra forrige miksjon. Det er svært viktig at bare de første 10 – 15 ml blir samlet, uten å tilblandes med etterfølgende urin. For kvinner har selvtatt vaginalpinne like god eller noe bedre sensitivitet enn cervixprøve. Urinprøve har lavere sensitivitet og anbefales ikke for kvinner.

Anbefalte artikler