Angst – avgrunn og avhengighet

Ingvar Bjelland Om forfatteren
Artikkel

Moen, Modolf

Sistemann på jorda

112 s. Oslo: Kagge forlag, 2010. Pris NOK 299

ISBN 978-82-489-0989-7

Møtet med den enkelte pasient gir en annen type innsikt og forståelse av den psykiske lidelsen enn en lærebok. Slik innsikt kan også komme til uttrykk gjennom skjønnlitteraturen hvor forfatterne lar oss bli kjent med sine lidende figurer og deres univers. I debutboken Sistemann på jorda skriver Modolf Moen om sin egen angstfylte barndom.

Boken består av 16 kapitler fordelt på 112 små sider. Forfatteren, som er journalist, veksler mellom avsnitt der han forteller om oppveksten til Modolf i tredje person, og avsnitt der han reflekterer rundt hendelsene i barndommen, og hvordan han nå som 26-åring opplever seg selv og angsten sin.

Tittelen viser til det grunnleggende i lille Modolfs angst, nemlig å skulle bli forlatt uten den tryggheten som foreldrene kan gi ham. Denne separasjonsangsten viser seg i en overdreven bekymring for foreldrenes, og særlig farens, liv og helse. Overnattinger hjemmefra er nærmest utenkelig frem til konfirmasjonsalder, og det samme gjelder det å ligge alene i egen seng gjennom en hel natt. Han blir fysisk syk av å skulle gå i bursdagsselskap. Modolf skjønner etter hvert at han ikke er som alle andre barn, og får en bekymring i tillegg: Skal han aldri bli en vanlig gutt? Det får ham imidlertid til å bestemme seg for å gjøre noe aktivt for å bli kvitt angsten. Første forsøk er å be til Gud, noe som ikke virker. Deretter vil han utsette seg for farefulle inntrykk gjennom voldelige spill og filmer, en slags herding. Grev Dracula tar nattesøvnen fra ham, men etter hvert tåler han mer og mer, og han får en begynnende følelse av egen kontroll. Han oppdager også at gode skoleprestasjoner gir økt kontroll og følelse av trygghet. Som tenåring tar han mot til seg og klarer å sove alene på gutterommet, i tillegg til at han tør reise på konfirmantleir hvor han til og med oppfører seg litt bøllete.

Forfatteren sporer angstens røtter til avgrunnen i tilværelsen; at vi alle skal dø. Likevel antyder han også at det er noe godt og positivt ved å være redd for å miste menneskene rundt seg, nemlig den gode avhengigheten som gir livet mening.

I tillegg til å gi et fenomenologisk innblikk i separasjonsangst hos en gutt viser forfatteren hvordan det går an å få kontroll over den. Han beskriver erkjennelsen av problemet, beslutningen om å gjøre noe med det og ikke minst ulike varianter av eksponeringstrening.

Boken er en liten og lettlest innføring i noe av angstens fenomenologi hos barn. Jeg kan anbefale den til alle som ønsker å forstå mennesker med usynlige lidelser som angst, bedre.

Anbefalte artikler