Endringer uten analyse

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

– Vi har en god helsetjeneste i Norge. Men vi står i en situasjon med høy reformhyppighet – ofte uten nødvendige analyser av konsekvensene.

Tidligere generalsekretærer og president lytter interessert til presidentens tale. Foto Lise B. Johannessen

Dette er kostbart for landet, befolkningen og arbeidsmiljøet i helsetjenesten. Det er feil å tro at en god helsetjeneste for befolkningen kan «besluttes» ved ensidig styring fra myndighetene. Vi advarer mot veksten i antall personer som skal veilede, registrere og kontrollere det som skjer i helsetjenesten. Veksten bør komme i selve helsetjenesten, sa president Torunn Janbu i sin åpningstale til landsstyret.

Hun trakk frem at endringer i helsetjenesten gjennomføres med svake analyser, ofte med hele landet som pilot. Hun viste til at Norges største sykehus, Oslo universitetssykehus (OUS), ble til ved en sammenslåing besluttet over sykehusnivå uten analyser av konsekvenser og økonomiske bevilgninger. – Situasjonen ved OUS kan således bli eksempelet som bidrar til at flere enn Legeforeningen stiller spørsmål ved hvordan vi kan få ansvarlig finansiering og styring av norske sykehus med vektlegging av langsiktige investeringer, sa hun.

Torunn Janbu er glad for at befolkningen mener legene gjør en god jobb. Foto Marc Cabot

Nasjonal sykehusplan

– Legeforeningen har gjennomført en spørreundersøkelse blant leger på sykehus. Den viser at legene opplever at sykehusledelsen prioriterer økonomiske mål langt foran mål om god kvalitet og pasientsikkerhet. Denne skjevheten medfører problemer med å få gjort legejobben så godt som legene ønsker. Uavhengig av hvor sann sykehusledelsen mener denne beskrivelsen er, så er dette legenes oppfatning av arbeidshverdagen, og da må det tas på alvor, mente hun.

Legeforeningen har det siste året med tyngde, påpekt behovet for en nasjonal sykehusplan, noe mediene og de fleste politiske partier har fanget opp. – Planen må beskrive minstestandard for innhold i lokalsykehus, hvor mange vi skal ha og hvor de skal ligge. Legeforeningen har her skapt politikk som kan gi en positiv utvikling og stabilitet i sykehusstrukturen i Norge, sa Janbu.

Utfordringer i kommunehelsetjenesten

– En gruppe som trenger vår sterke stemme er sykehjemspasientene. I sykehjemmene er det et stort behov for å heve både kvalitet og kapasitet. Legeforeningen fremmer på årets landsstyremøte forslag til tiltak for å heve kvaliteten. For å bedre kapasiteten må vi ha nasjonale legebemanningsnormer, de lokale fungerer ikke godt nok, fastslo hun.

Fastlegeordningen er omtalt som den reformen som har gitt høyest måloppnåelse. – I dag er det en alvorlig svikt i statens hukommelse. Det viser seg ved de mange nye «sannheter» som legges frem i samhandlingsreformen. Det mest alvorlige nå, er at signaler kan tyde på at departementet er i ferd med å spenne beina under det som fungerer godt i helsetjenesten, i stedet for å konsentrere seg om nødvendige utviklingstiltak.

Legeforeningen markerer seg sterkere enn noen gang internasjonalt. – Både i World Medical Association, i den europeiske legeforeningen (CPME) og i flere faglige internasjonale foreninger har vi fremtredende posisjoner. En økende internasjonalisering gjør dette arbeidet stadig mer betydningsfullt. Jeg blir oppløftet av å se at studentene har et så omfattende internasjonalt engasjement og samarbeid over landegrensene, sa Janbu.

Visjoner for fremtiden

Presidenten sa at det er viktig å ha en organisasjon som både kan svare på forslag og utfordringer fra omverdenen, og også være den som setter dagsorden og peker på utviklingsområder. – Vi må definere hva som skal være legespesifikt og kjenne egen og andres kompetanse for å kunne samarbeide med og lede flere enn leger, sa Janbu. Hun trakk også frem foreningens rolle for å ivareta rettigheter til svake pasientgrupper.

– Legeforeningens store styrke er medlemstallet, de mange engasjerte medlemmer, tillitsvalgte og organisasjonsledd med ulike ståsteder og meninger, sa presidenten. Hun viste til at medlemmene er gode og ansvarlige leger som befolkningen er svært fornøyd med. – Årets omnibusundersøkelse viser at 90 % av de spurte er godt fornøyde med sin egen lege. – Vi ser også en sterk økning i andelen som mener leger i Norge gjør en god jobb. Den er nå steget fra 77 % til 87 %, avsluttet Janbu.

Anbefalte artikler