Endringer i resistens hos Salmonella typhi

Kristoffer Brodwall Om forfatteren
Artikkel

Nyere studier viser at følsomheten for tradisjonelle antibiotika hos Salmonella typhi har økt igjen.

Tyfoidfeber er fremdeles endemisk i mange utviklingsland, med estimater på om lag 20 millioner tilfeller årlig, hvorav 90 % forekommer i Sørøst-Asia. Salmonella typhi smitter fekalt-oralt via vann og mat, men bakterien gir gjerne en systemisk infeksjon og symptombildet kan være svært variabelt (1).

Tradisjonelt har førstelinjebehandlingen vært kloramfenikol, ampicillin eller trimetoprim-sulfa. Siden 1990-årene har økende resistens vært et problem, hvilket har ført til at fluorokinoloner er blitt mer brukt. Dette har gitt nedsatt følsomhet også for fluorokinoloner, slik at kefalosporiner er blitt førstevalget ved multiresistent S typhi mange steder. En studie av 128 S typhi-isolater fra India viser imidlertid at følsomheten for hver av de tradisjonelle antibiotika har økt til ca. 95 % av stammene. Dette viser viktigheten av rutinemessig resistensbestemmelse og selektiv antibiotikabruk, også ved tyfoidfeber (2).

Slike resistensmønstre kan dog ikke nødvendigvis overføres til andre geografiske områder. I en egyptisk studie var hhv. 35 % og 40 % av stammene resistente mot ampicillin og trimetoprim-sulfa. Det var imidlertid kun 8 % resistens mot kloramfenikol. Forfatterne randomiserte 27 pasienter til behandling med kloramfenikol og 25 pasienter til behandling med ceftriakson. Alle ble friske innen sju dager, men forløpet var kortere ved ceftriaksonbehandling (3,3 d ± 1,2 dager mot 5,8 d ± 1,2 d). Forfatterne konkluderer med at ceftriakson bør være førstevalget ved alvorlig tyfoidfeber, men at kloramfenikol kan være på vei tilbake som behandlingsalternativ (3).

Anbefalte artikler