Galt om Kant

Jens Saugstad Om forfatteren
Artikkel

I Tidsskriftet nr. 7/2011 hevdes det i et intervju med noen forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet at «filosofen Immanuel Kant allerede i 1781 mente at noen egenskaper ved kognisjon, såkalte a priori-egenskaper, ikke kunne komme fra erfaring, men måtte være medfødt. Kant mente bl.a. at kunnskap om rommet er til stede hos oss mennesker før vi har gjort oss noen erfaringer om det, …» (1). Dette er galt. Kant benekter at hans aprioriske former for erfaringen er medfødte. I Stridsskriftet fra 1790 uttrykker han dette slik: «Kritikken tillater overhodet ingen gudskapte eller medfødte forestillinger; absolutt alle sammen, hva enten de hører til anskuelsen eller forstandsbegrepene, tar den for å være ervervet» (2). Kant sier i fortsettelsen at de aprioriske formene for erfaringen – rom, tid og forstandsbegrepene – er opprinnelig ervervet.

Avvisningen av medfødt kunnskap betones også i begynnelsen av innledningen til Kritikk av den rene fornuft: «At all vår erkjennelse begynner med erfaringen, kan det slett ikke være noen tvil om. (…) Men selv om nå all vår erkjennelse begynner med erfaringen, så utspringer den allikevel ikke derfor i sin helhet av erfaringen» (3, B1).

Det som er a priori, går forut for erfaringen i en logisk, ikke i en temporal forstand. Rom, tid og kategoriene er opprinnelig ervervede betingelser for at vi skal kunne få empirisk kunnskap om verden gjennom måling, observasjon og eksperiment, og derfor a priori.

I artikkelen i Science har forskerne hengt en henvisning til Kant på denne setningen: «it has remained unclear whether rat pups form any representation of the local environment at the onset of outbound exploration, (…) as would be expected if the spatial representation system is preconfigured» (4). De bruker her «representation» («Vorstellung») annerledes enn Kant. I hans betydning kan ikke en rotte ha en forestilling om rom og romlige forhold: «Vi kan følgelig bare snakke om rom, utstrakte vesener, osv. fra et menneskes standpunkt» (3, B42).

Betyr det at forskernes empiriske resultater har tilbakevist Kant? Neppe. Å benekte medfødte forestillinger er selvsagt ikke å benekte at medfødte nevrologiske systemer ligger til grunn for ervervelsen av forestillinger i en kognitiv forstand.

Forskerne tar for gitt en seiglivet populærfilosofisk myte om Kants filosofi som vi nedlegger mye arbeid i å avlære studentene ved examen philosophicum og andre filosofiske kurs ved Universitetet i Oslo. Henvisningen til Kant er sikkert gjort i beste mening, men i bunn og grunn dreier dette seg om å vise respekt for andre fag.

Anbefalte artikler