Nyttig om reproduksjonstoksikologi

Gunnar Brunborg Om forfatteren
Artikkel

Kapp Jr, Robert W.

Tyl, Rochelle W.

Reproductive toxicology

3. utg. 419 s, tab, ill. London: Informa Healthcare, 2010. Pris GBP 84

ISBN 978-142007343-0

Denne boken er en del av forlagets serie Target organ toxicology series. I 2010 forelå det to nye bøker, Toxicology of the skin og Toxicology of the nose and upper airways, sammen med nye og reviderte utgaver av Endocrine toxicology, Neurotoxicology og Reproductive toxicology. Bøkene er viktige fordi de tar utgangspunkt i at en toksikologisk effekt i stor grad er spesifikt for et organ.

Reproduksjonstoksikologi har i de siste årene fått større oppmerksomhet, for eksempel var det omtrent dobbelt så mange publikasjoner i 2010 som i 2000. Dette skyldes først og fremst at man er blitt klar over at sykdommer relatert til reproduksjon er økende, og de er spesielt hyppige blant menn i den industrialiserte verden. Redusert spermkvalitet, kryptorkisme og hypospadi øker, i takt med økt forekomst av testikkelkreft. Det er store geografiske forskjeller, ved at Norge – sammen med Danmark – dessverre ligger helt i toppsjiktet, mens Finland og Sverige har langt mindre testikkelkreft og bedre spermkvalitet. Årsaken er ikke kjent, men kan være knyttet til eksponering i mors liv. Livsvaner og kjemikalier har tilsynelatende større betydning enn genetikk; finske innvandrere i Sverige blir mer lik svenskene i annen generasjon (i alle fall når det gjelder spermkvalitet). I dette perspektivet blir mekanismeforståelse og tidlig forebygging spesielt viktig. Det drives nokså lite reproduksjonstoksikologisk forskning i Norge. Aktiviteten er veldig mye større i Sverige og spesielt i Danmark. Bedre integrasjon av berørte fagmiljøer er svært ønskelig, og det er også behov for kompetanseheving.

Den nye utgaven av Reproductive toxicology er delt i fire: 1) Normal reproduksjon og utvikling (et selvsagt kunnskapsgrunnlag), 2) Regulatorisk evaluering av reproduksjon (sentralt i arbeidet med å identifisere potensielle årsaksfaktorer som kjemikalier i mat, farmaka og forbrukerprodukter), 3) Utviklingstoksikologi i systemiske organsystemer (knytter reproduksjonstoksikologien opp mot endringer i andre organsystemer) og 4) Toksikologi i reproduksjonsprosessen (tar for seg kjønnsrelatert reproduksjonstoksikologi, stoffrelaterte virkninger og mekanismer).

Epigenetikk har fått spesielt stor oppmerksomhet i de senere årene, ved at DNA-metyleringsmønster ser ut til å kunne endres gjennom flere generasjoner som følge av kjemikalieeksponering. En slik mekanisme er muligens viktigst for det paternelle genomet som har en kort meiose sammenliknet med det maternelle. Det siste kapitlet tar for seg såkalte «omics», et nytt begrep på engelsk som er en samlebetegnelse på områder innen biologien som ender på -omics, for eksempel proteomics og genomics. En norsk betegnelse kunne være «omikk». Dette er potensielt viktige verktøy for å identifisere stoffer med effekter på reproduksjon og utviklingstoksikologi, i form av systematiske studier av endret mønster i genekspresjon og proteinuttrykk.

46 forfattere bidrar. Flere av dem er godt etablert i fagfeltet, mens andre må betegnes som mindre erfarne ved at de har en nokså kort vitenskapelig merittliste. Det som likevel slår meg mest, er at alle forfatterne er fra USA. Det er meget sterke europeiske så vel som australske fagmiljøer innen reproduksjonstoksikologi, og det er kanskje litt underlig at redaktørene kun har funnet bidragsytere fra ett land. Samtidig er det også skuffende at regulatoriske forhold bare gjelder USA, mens REACH, EUs omfattende system for evaluering og regulering av kjemikalier, avspises med tre linjer.

Teksten er tettskrevet, med overraskende lite bruk av illustrasjoner og ingen farger. Dermed får man mye informasjon for pengene, men den blir antakelig mindre tilgjengelig. Et godt stikkordregister er forresten svært viktig. En sjekk var ikke veldig oppløftende: «Testicular descent» viser til sidene 27 – 8, mens «cryptorchidism» viser til 28, 306, 325. Det kan tyde på at stikkordlisten er laget automatisk og ikke er kontrollert av en fagperson.

Til tross for mindre innvendinger er boken viktig for å spre kunnskap om reproduksjon og reproduksjonstoksikologi. Kjøp den, og les den.

Anbefalte artikler