Hvilke kreftlokalisasjoner kan være asbestrelaterte?
Ved hjelp av kohortstudier og ev. pasient-kontroll-studier kan man på langt nær avdekke alle assosiasjoner mellom eksponering i arbeid og elevert risiko for ulike kreftformer. Når assosiasjonen er svak, gir metodene liten mulighet til å avdekke sammenhenger. Grunnet kvalitetsforskjell på studiene, størrelsen på eksponert populasjon tilgjengelig for undersøkelse og variasjon i styrken av assosiasjonen mellom eksponering og risikoen for kreft er det er ingen skarp grense for hvor mye risikoen må være elevert for at man kan klare å avdekke assosiasjonen. En elevering på 1,5 til 2,5 i forhold til en eller annen valgt referanserisiko er i de fleste tilfeller nødvendig for å avdekke assosiasjon og ev. årsakssammenheng (fig 1). Derfor er assosiasjoner mellom høygradig og langvarig eksponering og kreft lettest å påvise. Graden av eksponering for asbest har avtatt over tid i de fleste land. Derfor er det blitt tiltakende vanskelig å avdekke assosiasjoner mellom asbesteksponering og kreft.
Figur 1 Begrensninger i nøyaktigheten av risikoestimatene fra epidemiologiske studier av sammenhenger mellom eksponering og sykdom. Man lykkes kanskje bare med å avdekke en risiko på 2,0 eller høyere over bakgrunnsrisikoen i den generelle populasjonen (1,0). Den ligger gjerne langt over den arkaiske risikoen, som f.eks. kan være 0,2 av bakgrunnsrisikoen for en gitt kreftsykdom
Mesoteliomer med utgangspunkt i pleura, peritoneum eller i mesotelceller i andre organer er å regne som signaltumorer for tidligere asbesteksponering. Mer enn ni av ti av disse tumorene kan med grundig eksponeringsanamnese identifiseres som asbestrelaterte (5) . Asbestrelaterte mesoteliomer vil fortsette å opptre i minst 10 – 15 år fremover hos nordmenn. Fordi de som nå får mesoteliomer stort sett har vært relativt lite eksponert, vil utviklingstiden (latenstiden) gjerne være 35 – 60 år (5) .
Lungekreft. I de fleste land der man anvendte asbest, er lungene den asbestrelaterte kreftlokalisasjonen med høyest insidens. Ved samtidig forekomst av lungekreft og asbesttypiske pleuraplakk bør pasienten henvises til utredning ved yrkes- og miljømedisinske avdelinger. Dessuten bør tilfellet meldes som mulig arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet, uavhengig av om vedkommende har røykt. Det blir så opp til den yrkes- og miljømedisinske avdelingen å kartlegge arbeidseksponering for asbest og for andre ev. årsaksfaktorer samt å bedømme tilskrivbarheten til eksponering i arbeid.
Kreft i mage- og tarmkanalen kan også være assosiert med tidligere eksponering for asbest. Det er logisk at hele mage- og tarmkanalen eksponeres for asbest i tilknytning til inhalasjon av asbestfibre, for slimheisen transporterer en stor andel av de deponerte fibrene tilbake til pharynx, der de svelges. De klareste assosiasjonene mellom eksponering for asbest og kreft i mage- og tarmkanalen finner man i tidlige studier, den gang eksponeringen kunne være høygradig (14) – (19) . Disse og mange andre studier indikerer at det er en klar sammenheng mellom sterk eksponering for asbest og ulike kreftlokalisasjoner fra oesophagus til rectum. Ikke alle er enige i at eksponering for asbest er klart assosiert med colon- og rectumcancer (20) . Jeg anbefaler likevel at alle tilfeller av kreft i mage- og tarmkanalen der man også observerer asbesttypiske pleuraplakk på røntgen eller høyoppløselig CT av lungene, henvises til en av de yrkes- og miljømedisinske avdelingene for utredning, og at den legen som avdekker plakk, melder krefttilfellet til Arbeidstilsynet som mulig asbestrelatert.
Urinveiene. Litteraturen er heller ikke helt entydig når det gjelder assosiasjonen mellom asbesteksponering og kreft i urinblære og nyrebekken (21) , men mye tyder på at det ved sterk eksponering er en sammenheng (22) . Jeg mener dette berettiger tilsvarende henvisning og melding når disse kreftformene opptrer hos en person som har asbesttypiske pleuraplakk.