Intensivmedisinske prosedyrer

Hilde Myhren Om forfatteren
Artikkel

Frankel, Heidi L.

deBoisblanc, Bennett P.

Bedside procedures for the intensivist

341 s, tab, ill. Heidelberg: Springer, 2010. Pris EUR 54

ISBN 978-0-387-79829-5

Diagnostikk og behandling av intensivpasienter har hatt en formidabel utvikling siden starten i 1950-årene. I tråd med den teknologiske utviklingen på feltet har også praksis endret seg, og prosedyrer som tidligere ble gjort på røntgenlaboratoriet eller operasjonsstuen, kan i dag gjøres ved sengen på intensivavdelingen. Dette er en fordel da transport av intensivpasienter er svært ressurskrevende og innebærer risiko for komplikasjoner.

Redaktørene har organisert stoffet i 17 kapitler, hvor forfatterne tar for seg de vanligste prosedyrene på en intensivavdeling med både medisinske og kirurgiske pasienter. Forfatterne retter søkelyset mot ultralydteknikker og gir en innføring i ultralydfysikk og ultralydprinsipper. Hvert kapittel starter med en kort introduksjon, deretter forklarer de teknikken, lister opp indikasjoner og kontraindikasjoner, gjennomgår utstyr og forberedelse til prosedyren og beskriver komplikasjoner under og etter prosedyren. En del kapitler avsluttes med en oppsummering/konklusjon. Etter hvert kapittel er det en referanseliste. Den trinnvise innføringen i hvordan man skal gjennomføre prosedyren, er rikt illustrert med mange fargefotoer og anatomiske skisser.

Med et par unntak er det kun amerikanske forfattere, og praksis vedrørende medikamentbruk kan avvike noe fra norske forhold. Tilsvarende vil ikke apparatur og utstyr være helt likt det vi bruker, men dette er ikke noe hinder for å få fullt utbytte. Kapitler som synes særlig relevante ved norske intensivavdelinger, er ultralydveiledet vaskulær tilgang og drenering, ekkokardiografi, dialyse, perikardiocentese, trakeostomi, transbronkial biopsi, perkutan endoskopisk gastrostomi, thoraxdrenasje og intrakranial monitorering.

Både studenter, intensivsykepleiere og leger vil ha nytte av boken. Den kommer i lommeformat, men de fleste vil nok synes den er for tung til å ha i frakken. Derimot er den velegnet som oppslagsverk, som forberedelse og oppfølging etter prosedyrer, og bør stå lett tilgjengelig på intensivavdelingen. Mange spesialister er involvert i behandlingen av intensivpasienten. Hvem som utfører de ulike prosedyrene, varierer fra sted til sted, også i Norge. Det er mulig at intensivlegene i fremtiden selv vil utføre flere prosedyrer ved sengen, og i så måte vil boken være nyttig. Men volumet av de ulike prosedyrene vil mange steder i Norge være lavt, og kirurger, radiologer og indremedisinere vil fortsatt være en del av teamet. I denne situasjonen vil boken være hensiktismessig som hjelp ved tilrettelegging for å utføre disse prosedyrene.

Det siste kapitlet er viet økonomi. Forfatterne beskriver det som en kunst å få dekket utgifter til prosedyrer innenfor et avansert amerikansk regelverk. Også i Norge er koding for prosedyrer viktig, men det bør ikke ta søkelyset bort fra det kliniske pasientnære arbeidet. Boken er oversiktlig, lettlest og relevant. Jeg anbefaler den.

Anbefalte artikler