Folkehelse i migrasjonsperspektiv

Inger Johanna Jervidalo Meltvedt Om forfatteren

Kumar, Bernadette N.

Viken, Berit

Folkehelse i et migrasjonsperspektiv

304 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2010. Pris NOK 459

ISBN 978-82-450-0319-2

Etter å ha arbeidet de siste 15 årene som allmennlege med en stor innvandrerpopulasjon, er det kjærkomment og inspirerende å lese denne boken. Den gir en opplevelse av at kartet stemmer med terrenget, et terreng jeg gradvis er blitt kjent med etter å ha lett meg frem gjennom mange år.

Her kommer endelig en bok om migrasjonsmedisin som gir en samlet oversikt over aktuell forskning og verdifull erfaring. Til tross for mange medforfattere har fagredaktørene klart å lage en helhetlig presentasjon, både i form og innhold. Boken består av tre hoveddeler som er bygd opp over samme lest, alle med fyldig referanseliste. Layouten er oversiktlig og tiltalende. Boken er rettet mot helsefagstudenter og helsepersonell, og den vil fungere fint både som lærebok og for de mer erfarne. Bidragsyterne peker også på behovet for videre forskning og kan kanskje stimulere flere til å begynne med det?

I den første delen gir forfatterne en grundig innføring i migrasjon og det flerkulturelle samfunn. Her drøfter de hvilke faktorer som er de viktigste når vi skal forklare faktiske etniske helseforskjeller. Er det graden av kulturell tilpasning, sosioøkonomisk status, genetikk eller effekten av migrasjon i seg selv? Vi får også presentert migrasjonsprosesser, statistikk over innvandring i Norge og helseforhold for ulike grupper. Det siste kapitlet omhandler ulike kulturers syn på helse og sykdom, og hvilke krav dette setter til oss som helsearbeidere. Forfatterne legger her vekt på at kulturell bevissthet og kultursensitivitet kan være mer nyttig enn generell kulturkunnskap.

I den andre delen tar forfatterne tak i aktuelle folkehelseutfordringer med hovedvekt på diabetesepidemien, fysisk aktivitet og kosthold. Andre temaer er smittevern, rett til likeverdig helsetjeneste samt psykisk helse og sosial mestring. Opplevelse av maktesløshet beskrives som den største risikofaktoren for å utvikle psykiske plager. Det kunne gjerne vært nevnt at de samme risikofaktorene også kan ha sammenheng med subjektive helseplager, da dette kanskje er den største utfordringen mange opplever i praksis.

Den siste delen har et livsløpsperspektiv. Her blir det noen gjentakelser fra tidligere, men forfatterne går også mer i dybden og har gode, konkrete eksempler. Når de har valgt å sette søkelyset på selve livsløpet, savner jeg imidlertid bredere omtale av de store hendelsene i livet, som svangerskap, barseltid og død. Dette er sårbare situasjoner hvor vi som helsearbeidere kommer svært tett innpå familier, og hvor kulturell bakgrunn kan ha stor betydning.

Hovedbudskapet er at en god helsetjeneste for minoriteter også er en god helsetjeneste for etniske nordmenn. Ved å møte pasienten med en åpen og respektfull innstilling, være spørrende, «ikke-vitende» og nysgjerrige, kan vi legge grunnlaget for en god dialog. Vi må ikke se oss blinde på ulikhetene, og ikke tro at alle forskjeller skyldes kultur i seg selv. I møtet med den enkelte pasient er det ofte likhetene som binder oss sammen.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler