Notiser

Artikkel

Biologiske effekter av alkohol

Moderate mengder alkohol synes å redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom og å ha en gunstig effekt på biologiske markører assosiert med koronar hjertesykdom. Nå har amerikanske forskere systematisk gått igjennom intervensjonsstudier av alkoholeffekter på en rekke biologiske markører (BMJ 2011; 342: d636).

Metaanalysen viste at moderate mengder alkohol førte til en signifikant økning i HDL-kolesterol, apoliprotein A-1 og adiponektin og en reduksjon i fibrinogennivåer, men hadde ingen effekt på triglyseridnivåene. Assosiasjonen til HDL-kolesterol var doseavhengig. Den gunstige effekten av moderat alkoholinntak på de kardiovaskulære markørene gir en indirekte patofysiologisk støtte til den beskyttende effekten på koronar hjertesykdom.

Kreftpasienter som røyker har mer smerter

Hos pasienter med kreftdiagnose vil fortsatt røyking medføre verre smerter enn hos kreftpasienter som ikke røyker, ifølge en ny studie (Pain 2011; 152: 60 – 5).

Tverrsnittsstudien omfattet 224 pasienter med ulike kreftformer. Man undersøkte sammenhengen mellom røykestatus og smerterelatert utfall. Tidligere studier har vist sammenheng mellom tobakksrøyking og omfanget av bivirkninger og senskader etter behandling. Også kreftpasienter bør få hjelp til å slutte å røyke, ifølge en kommentar i Ugeskrift for Læger (Ugeskr Læger 2011; 173: 558).

Kinin virker ved muskelkramper

Muskelkramper kan ha mange årsaker, og kinin brukes ved alle former, men det har vært usikkerhet om effektivitet og sikkerhet. Ifølge en ny Cochrane-oversikt er det moderat kunnskapsgrunnlag for at kinin signifikant nedsetter frekvens og intensitet av muskelkramper ved en dosering på 200 – 500 mg/dag (Cochrane Database Syst Rev 2010; nr. 12: CD005044). Men patofysiologien ved muskelkramper og kinins virkningsmekanisme er sparsomt belyst.

Studien omfattet 23 randomiserte, kontrollerte studier av 1 586 personer i alle aldre med muskelkramper. Sammenliknet med placebo reduserte kinin signifikant antallet kramper over to uker med 28 %, krampeintensiteten med 10 % og antallet krampedager med 20 %.

Skjev publisering

Negative eller inkonklusive resultater er vanskeligere å få publisert enn positive funn, også i kirurgien (Ann Surg 2011; 253: 619 – 23). Forskerne undersøkte 2 457 artikler fra 15 vitenskapelige tidsskrifter innen kirurgi. Disse ble kategorisert i tre grupper etter impaktfaktor.

Tidsskrifter med høy impaktfaktor publiserte signifikant færre negative og inkonklusive studier (5 – 7 %) i forhold til tidsskrifter med middels og lav impaktfaktor. Andelen av randomiserte, kontrollerte studier varierte fra 18 – 21 % i de fem høyest rangerte tidsskriftene sammenliknet med 6 – 14 % i de fem lavest rangerte. Forfatterne mener at det bør være kvalitet, og ikke resultater, som bør være avgjørende for publisering.

Anbefalte artikler