Godt ment, men mangelfullt

Torgeir Gilje Lid Om forfatteren
Artikkel

Colgan, Richard

Advice to the young physician

On the art of medicine. 145 s, ill. New York, NY: Springer, 2010. Pris USD 35

ISBN 978-1-4419-1033-2

Dette er en lettlest, liten bok, som først og fremst handler om hva det vil si å være en god lege. Forfatteren er mangeårig allmennlege og førsteamanuensis ved University of Maryland School of Medicine. Boken har han skrevet for å hjelpe den unge legen til å mestre overgangen fra tekniker til helbreder. Dette skal oppnås, ifølge Colgan, ved å lære av dem som har gått opp veien før oss. I tråd med intensjonen bruker han drøyt halve boken på å fortelle om store leger fra oldtiden til moderne tid. Hippokrates, sir William Osler (1849 – 1919) og en av grunnleggerne av bioetikken, Edmund D. Pellegrino (f. 1920), vies størst plass. Men forfatteren inkluderer også Paul Farmer (f. 1951), infeksjonsmedisiner og antropolog, som i likhet med Pellegrino ser på kommersialiseringen av medisinen som et av de store menneskerettsproblemene i vår tid. Boken inneholder også mange anekdoter, eller kliniske perler, som forfatteren kaller det.

Siste del handler om mer praktiske og etiske råd til den unge legen, og kapitlene har titler som Survival tips to the young physician (med undertitler som What your defense attorney wants you to know). I denne delen finner han også plass til The Twenty-Five Rules of Considerate Conduct.

Jeg har stor sans for forfatterens intensjon, og jeg liker også at han tør bruke ord som kall. Han ønsker å formidle hva legekunst er, og at medisinen er et etisk og humanistisk prosjekt. I forordet skriver han også at han vet hvem han skriver til, og det er til idealisten som strever for å bli en god lege, en komplett lege. Her ligger også noe av problemet; han bruker veldig store ord. Det er nok lett å falle av lasset hvis man ikke kjøper den hyppige insisteringen på at det å være lege er å være en helbreder.

Selv om målet er høyverdig, er metoden mer mangelfull. Boken er svært tilbakeskuende, og forfatteren berører ikke mer vitenskapsteoretiske aspekter. Han drøfter ikke hvordan helse og sykdom forstås, eller hva diagnoser er. Viktige utfordringer som medikalisering eller grenser for medisinens inngripen i menneskers liv, drøfter han heller ikke, ei heller ufordrende fenomener som medisinsk uforklarte plager og symptomer.

Jeg kan anbefale boken til de som ønsker en lettlest bok om medisinens «grand old men», og en påminnelse om viktige etiske prinsipper og kjøreregler. Men den som søker inspirasjon for å forstå legens og medisinens rolle i en kompleks virkelighet, bør søke annetsteds.

Anbefalte artikler