Kortfattet immunologi for leger

Johanna Olweus Om forfatteren
Artikkel

Todd, Ian

Spickett, Gavin

Immunology

Lecture notes. 6. utg. 232 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2010. Pris GBP 30

ISBN 978-1-4051- 9136-4

Immunologi griper inn i de aller fleste medisinske fagdisipliner – f.eks. er immunologiske mekanismer sentrale i alle inflammatoriske tilstander. Derfor er det synd at mange leger føler at de ikke forstår immunologi. Immunologi er kanskje et av de fagfeltene hvor basalkunnskapen har økt mest de siste ti årene, og det man lærer på studiet, blir følgelig utilstrekkelig etter kort tid. Gapet mellom utøvere av medisinsk forskning og medisinsk praksis blir derfor på mange måter stadig større. Dette gjenspeiles også i at basalkunnskapen har økt langt raskere enn man har kunnet omsette den i anvendt kunnskap som kommer pasientene til gode – den medisinske translasjonen henger etter.

Formålet med denne læreboken er å gi en grunnleggende forståelse av immunologi og dens relevans for moderne medisin. Målgruppen er medisin- og biologistudenter og leger under spesialisering. Boken er kortfattet, sammenliknet med de fleste standardlærebøker i immunologi, med sine ca. 200 sider fagtekst og 16 kapitler. Den består av to nesten like store deler, hvor forfatterne i den første forklarer immunsystemets oppbygning og funksjon, mens de i den andre tar for seg immunpatologi. Her skiller boken seg klart fra f.eks. Janeway’s Immunobiology, som av mange regnes som en gullstandard innen feltet (1). Blant annet har Immunology et helt kapittel om lymfoproliferative sykdommer, noe som bare vies noen sider i Janeway’s Immunbiology. Fokuset på immunologiens relevans for sykdom fortsetter gjennom hele del to. Dette gjør boken spesielt egnet for målgruppen praktiserende medisinere, samtidig som omfanget ikke er avskrekkende. For medisin- og biologistudenten blir det muligens litt lite dybdekunnskap i den første delen. Hvert kapittel innledes med en boks med «key objectives» og avsluttes med en boks hvor «key points» oppsummeres, noe som gjør at leseren lett kan repetere innholdet. Viktige begreper er uthevet. Videre fungerer de mange historiske henvisingene til viktige oppdagelser som krydder, og setter dagens kunnskap i perspektiv. Illustrasjonene er mange og gode, men ville vært klart mer inspirerende i mer enn to farger. Referanser er utelatt.

Kunnskapen om de molekylære mekanismene som ligger til grunn for normale og patologiske prosesser, øker raskt gjennom forskning på ulike fagfelt. Samtidig forstår den utøvende legen en stadig mer begrenset andel av disse mekanismene. Jeg anbefaler boken som et bidrag i arbeidet med å bygge bro mellom medisinsk forskning og praksis.

Anbefalte artikler