Les mer om ...

Operasjon av hammertå

Mange som opereres for hammertå, er misfornøyd med resultatet. Dette viser en spørreskjemaundersøkelse blant 131 pasienter som ble operert med reseksjon i proksimale falang ved St. Olavs hospital. Hyperekstensjonsstilling i grunnledd tilsier en mer omfattende deformitet og at annen operasjonsmetode bør benyttes.

Reseksjon i proksimale falang ved hammertå

Når blodplater forsvinner

Immunologisk trombocytopeni er kjennetegnet av immunmediert destruksjon og nedsatt produksjon av blodplater. Autoantistoffer mot trombocytter står sentralt i patogenesen, men også andre mekanismer kan være av betydning. Målet for behandling er å øke blodplatetallet slik at risikoen for alvorlig blødning er redusert. Inntil nylig har behandlingen bestått av medikamentell immunsuppresjon eller splenektomi. En ny type legemidler, trombopoietinreseptoragonister, har vist seg effektive ved å øke blodplateproduksjonen.

Immunologisk trombocytopeni – patofysiologi og behandling

Artrose i hender, hofter og knær

En temaserie om muskel- og skjelettlidelser innledes i dette nummer av Tidsskriftet. Artrose opptrer oftest i hånd, hofte og kne. Både overvekt, tungt fysisk arbeid og ikke-mekaniske årsaksfaktorer har betydning. Aktuell behandling er informasjon, trening, vektreduksjon, hjelpemidler og analgetika. Operativ innsetting av kunstig ledd kan gi smertelindring ved invalidiserende artrose.

Rammer flest, koster mest og får minst

Artrose

Bekkenplager under og etter svangerskap

Mange kvinner får rygg- og bekkenleddsplager under og etter svangerskap. Årsaken er ukjent, men hormonelle og biomekaniske faktorer, mangelfull kontroll og stress av ligamentstrukturer antas å ha betydning. Diagnosen stilles på grunnlag av smertelokalisasjon og flere positive kliniske tester. Mye tyder på at ulike typer bekkenleddsplager trenger ulik terapeutisk tilnærming. Generell trening og stabiliserende øvelser har ofte liten effekt.

Svangerskapsrelaterte bekkenplager

Diagnostikk og behandling av bekkenleddsplager

Svelgevansker etter strålebehandling

Svelgevansker kan oppstå, vedvare eller forverres lang tid etter strålebehandling av kreft i hode-hals-området. Dette kan føre til uønsket oppmerksomhet fra omgivelsene og sosial isolasjon. Pasienter bør få opplæring i øvelser for bedret munn- og svelgmotilitet før og etter primærbehandlingen av kreften, skriver to kronikkforfattere fra Sunnaas sykehus.

Svelgevansker etter strålebehandling

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler