Pasienten
I juni 2009 arrangerte Stavanger universitetssjukehus en nordisk konferanse i gastroenterologi. Under åpningsseremonien fikk et fullsatt auditorium se en video fra Rogaland. Den startet tradisjonelt med velkomsthilsen fra ordføreren og vakre naturbilder fra fylket. Deretter begynte et intervju med Ole-Kristen Zweidorff. Filmen ble avsluttet med at han selv spilte på scenen med et par av musikerne fra The Harbour Folk Band.
– Jeg var veldig nølende til å bli med. I etterkant er jeg glad for at jeg gjorde det. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at videoen gjorde inntrykk, at det var meningsfylt, det jeg meddelte.
– I filmen forteller du om din sykdom og hvordan du har lært deg å leve med den.
– Ja, jeg har jo vært syk i store deler av mitt voksne liv.
Ole-Kristen Zweidorff fikk ulcerøs kolitt et par år etter at han fylte 30. – 7 – 8 år senere måtte jeg fjerne hele tykktarmen.
Til sammen tre operasjoner måtte han gjennomgå for å få forbundet tynntarmen med endetarmen i et bekkenreservoir og slippe å gå med pose på magen.
– De fleste med ulcerøs kolitt blir friske når tarmen er fjernet.
Men Ole-Kristen Zweidorff ble ikke bra. Han utviklet en sjelden følgesykdom til ulcerøs kolitt, skleroserende kolangitt, som rammer gallegangene i leveren. – I 2001 ble det klart at jeg trengte ny lever.
Den første gangen han kom til Rikshospitalet, måtte han gjøre vendereis. En annen pasient som var mer kritisk syk, fikk leveren som var tiltenkt ham. Zweidorff måtte vente enda noen måneder før en vellykket levertransplantasjon ble gjennomført.
– I flere år hadde jeg det bra.
Men den transplanterte leveren ble også rammet av skleroserende kolangitt. I 2006 måtte legen derfor transplanteres på nytt.
– Så gikk det fint i noen år til, før jeg i 2009 måtte stille meg i transplantasjonskøen nok en gang, denne gang pga. kombinasjonen skleroserende kolangitt og vedvarende bakteriell kolangitt.
Fagsjefen for akuttmottaket og observasjonsavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus måtte i omtrent et halvt før transplantasjonen få intravenøs antibiotikabehandling hver dag. Likevel prøvde han å utføre noen lederoppgaver så godt han maktet.
– Jeg har i alle fall vært innom avdelingen nesten daglig for å holde meg varm i trøya frem til jeg ble innlagt her.
De siste årene har han og noen andre ildsjeler utviklet et nytt konsept for mottak av pasienter ved Stavanger universitetssjukehus.
– Vi har prøvd å sile ut dem som ikke nødvendigvis trenger høyspesialisert behandling og overført dem til en generell observasjons- og behandlingsavdeling. Her skal det være tett samarbeid mellom ulike spesialister så vi unngår tidkrevende henvisninger, slik at pasientene raskt kan få riktig hjelp. På det beste har vi fått det veldig godt til og har skrevet ut 80 % av pasientene i løpet av to til tre døgn. Gjennomsnittlig liggetid har vært ned mot 1,2 døgn.
Han snur seg langsomt mot nattbordet og drikker en slurk vann.
– Jeg fornemmer sterkt at leger og pasienter har veldig ulik forståelse av det å være innlagt i sykehus. Legene kan se det som et gode hvis pasienten får være et døgn eller to ekstra. Pasientene vil stort sett gjerne hjem.