Notiser

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Liten influensarisiko i fly

    Liten influensarisiko i fly

    Det er en lav, men målbar risiko for overføring av pandemisk influensa A (H1N1) på passasjerfly. Risikoen gjelder først og fremst dem som sitter i nærheten av passasjerer med symptomer. I en ny studie er denne avstanden beregnet til to flyseterekker (BMJ 2010; 340: c2424).

    Studien omfattet 121 passasjerer som satt bakerst i en Boeing 747 som ankom til New Zealand 25.4. 2009. Data ble innsamlet retrospektivt via spørreskjema til alle passasjerer og PCR-undersøkelse av dem med symptomer. Resultatene viser at influensa ikke er særlig smittsomt – heller ikke under flyreiser, ifølge en kommentar i Ugeskrift for Læger (2010; 172: 1962).

    Rask behandling – økt overlevelse

    Rask behandling – økt overlevelse

    Pasienter med ST-elevasjonsmyokardinfarkt (STEMI) bør få fibrinolysebehandling innen 30 minutter og PCI-behandling innen 90 minutter. Hvis denne tidsgrensen ikke overholdes, fordobles mortaliteten. Det viser en ny kanadisk studie (JAMA 2010; 303: 2148 – 55).

    Den omfattet 80 sykehus og ca. 6 700 pasienter med akutt myokardinfarkt, hvorav 2 300 hadde ST-elevasjonsmyokardinfarkt. Av disse ble 1 800 behandlet med reperfusjon: 21 % fikk fibrinolyse og 79 % fikk primær PCI-behandling.

    54 % av pasientene fikk ikke fibrinolyse i tide, tilsvarende tall for PCI-behandling var 68 %. De som ikke fikk behandling i tide, hadde økt risiko for død innen 30 dager: 6,6 % versus 3,3 % for dem som ble behandlet til riktig tid (OR 2,1).

    Nye antikoagulasjonsmidler – litt høyere blødningsrisiko

    Nye antikoagulasjonsmidler – litt høyere blødningsrisiko

    Nye antikoagulantia som ximelagatran, dabigatran og desirudin virker ved direkte trombinhemming. Disse midlene er like effektive som lavmolekylært heparin og K-vitaminantagonister i å forhindre større venøse tromboemboluser ved kne- og hofteoperasjoner. I en ny Cochrane-oversikt fant man litt høyere mortalitet og blødningsrisiko ved de nye antikoagulasjonsmidlene enn ved lavmolekylært heparin (Cochrane Database Syst Rev 2010; nr. 4: CD005981).

    Oversikten omfattet 14 randomiserte, kontrollerte studier. Over 21 000 pasienter kunne inkluderes i undersøkelse for effekt, 27 000 pasienter i analyse for sikkerhet. Generelt var det færre tilfeller av venøs tromboembolisme når antikoagulasjonsbehandlingen ble påbegynt før det kirurgiske inngrepet. Effekten av de nye midlene synes altså å være mer påvirket av tidspunkt for behandlingsstart enn av selve preparatet.

    Gode resultater ved hemofili

    Gode resultater ved hemofili

    Det er ingen signifikante forskjeller i det peri- og postoperative forløp ved mage-tarm-kirurgiske inngrep for pasienter med hemofili og pasienter uten. Avgjørende for at dette kan oppnås er ifølge tyske forskere godt interdisiplinært samarbeid og forlenget sykehusopphold i forbindelse med inngrepet (Am J Surg 2010; 199: 702 – 7).

    Studien var en retrospektiv gjennomgang av 55 pasienter med hemofili og parede kontrollpersoner som gjennomgikk appendektomi, kolecystektomi, inguinal hernieoperasjon eller hemoroidektomi.

    Der var ikke signifikante forskjeller i varighet av drenbehandling eller operasjonstid, men det var lengre innleggelse for pasienter med hemofili enn for kontrollpersonene ved alle operasjonstyper, unntatt kolecystektomi.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media