Notiser

Artikkel

Energirestriksjon forlenger livet

Amerikanske forskere har gitt en oversikt over kunnskap om effekter av energirestriksjon fra gjær til menneske (Science 2010; 328: 321 – 6).

Hos gnagere fører redusert matinntak eller redusert aktivitet av næringssignalveier til økt levetid og lavere insidens av aldersrelatert sykdom. Energirestriksjon øker levetiden og beskytter mot sykdom også hos rhesusaper, og hos mennesker er det observert endringer som beskytter mot aldersrelaterte patologiske forhold. Kreft og diabetes er dessuten uvanlig hos mennesker med mutasjoner i veksthormonreseptor, og naturlige genetiske variasjoner i næringssignalveier er assosiert med økt levetid.

Denne kunnskapen kan brukes til å utvikle medikamenter som har de samme effektene. Men slik behandling kan ha uønskede helseeffekter, som man foreløpig ikke har oversikt over.

Serotonin og schizofreni

Bidraget fra serotonin2A-reseptorer i patofysiologien ved schizofreni har vært omdiskutert, men i en ny dansk studie finner forfatterne at frontale kortikale serotonin2A-reseptorer kan være involvert (Arch Gen Psychiatry 2010; 67: 9 – 16).

Studien omfattet 30 pasienter med førstegangspsykose og 30 parede friske kontrollpersoner. Positronemisjonstomografi og en rekke nevropsykologiske tester ble utført. De psykotiske pasientene hadde signifikant lavere serotonin2A-binding i frontalcortex enn kontrollpersonene.

Flere henvisninger til nyrelege

Nyrefunksjonen kan være betydelig redusert før det avspeiles i forhøyet plasma-kreatininmåling. Estimert glomerulær filtrasjonsrate (eGFR) er et beregnet estimat ut fra plasmakreatinin, alder og kjønn, og kan være bedre til vurdering av nyrefunksjon (JAMA 2010; 303: 1151 – 8).

I en ny kanadisk studie undersøkte forfatterne endringer i henvisningsmønsteret til nefrolog hos 1,1 millioner voksne før og etter rapporterting av eGFR, som ble innført i 2004. Deltakerne ble fulgt i perioden 2003 – 07.

Hyppigheten av nyhenviste pasienter med kronisk nyresykdom (eGFR < 60) steg svarende til en relativ økning på 68 %. Det skjedde ingen endringer i henvisningsmønsteret for pasienter med eGFR > 60.

AD/HD gir problemer også senere i livet

Jenter som har fått diagnosen AD/HD, har som unge voksne høy risiko for å få psykiske lidelser. Samme funn er tidligere dokumentert blant gutter, hvor AD/HD er mer utbredt (Am J Psychiatry 2010; 167: 409 – 17).

I en longitudinell pasient-kontroll-studie ble 6 – 18 år gamle jenter med AD/HD (n = 96) og 91 kontrolldeltakere fulgt opp i 11 år. Deltakerne ble vurdert med strukturelle kliniske intervjuer ved 22 års alder (gjennomsnitt). Livstids- og ettårsrisiko for alle kategorier av psykososiale lidelser var signifikant forøket for jentene med AD/HD sammenliknet med kontrollgruppen. 62 % av jentene med AD/HD hadde fortsatt invalidiserende AD/HD-symptomer.

Anbefalte artikler