Per-Henrik Zahl Om forfatteren
Artikkel

Mammografiscreening ble innført i Danmark med en forventning om 30 % reduksjon i dødelighet av brystkreft. Etter 17 år med screening kunne vi ikke påvise noen effekt.

Illustrasjonsfoto © Javier Larrea/age fotostock/GV-Press/NordicPhotos

Screening ble innført i København i 1991 og på Fyn i 1993. I resten av Danmark har det ikke vært noe screeningprogram og heller ikke mye uorganisert screening. De som bor i disse områdene samt kvinner utenom invitert aldersgruppe (50 – 69 år) er kontrollgrupper. Det tar rundt fem år før man kan se en effekt av screening, og effekten vokser så med tid. Dette skyldes at screening fremskynder diagnosen med flere år, og i tillegg lever folk flere år etter diagnose.

I perioden der screening kunne ha hatt en effekt (1997 – 2006), falt dødeligheten av brystkreft blant kvinner i alderen 55 – 74 år med 1 % per år i de screenede områdene, mot 2 % i de ikke-screenede områdene. Blant dem som var for unge til å ha nytte av screening (35 – 55 år), falt dødelighet av brystkreft med hhv. 5 % og 6 % i screenede og ikke-screenede områder (1).

Mammografiscreening har ikke levd opp til forventningene. Fallet i dødeligheten må skyldes bedre behandling og ikke screening. Alvorlige skadevirkninger, som overdiagnostikk og overbehandling, har dessuten vært undervurdert.

Screeningprogrammet bør revurderes. Evalueringen bør ikke foretas av personer med økonomiske interesser og akademiske karrierer knyttet til screening. Tidligere evalueringer har vært påvirket av slike interessekonflikter. Reduksjonen i dødelighet er blitt overestimert, mens overdiagnostikken er blitt ignorert.

Anbefalte artikler