Unødvendig om medisinrester i mat

Jan Ludvig Lyche Om forfatteren
Artikkel

helseorganisasjon, Verdens

Evaluation of certain veterinary drug residues in food

Seventieth report of the joint FAO/WHO expert committee on food additives. 134 s, tab. Genève: WHO, 2009. Pris CHF 25

ISBN 978-92-4-120954-0

Målgruppen for denne rapporten er personell som arbeider med risikovurdering og kontroll av substanser som utilsiktet forekommer i mat. Helsepersonell og lekfolk kan også ha nytte av å bli informert om at dyreprodukter kan inneholde rester antibiotika, hormoner og parasittmidler og hvordan eksperter avgjør hvilke helserisikoer dette innebærer for konsumentene. Her presenteres arbeidet til en kommisjon sammensatt av representanter fra FNs komité for mat og landbruk og Verdens helseorganisasjon med oppgave å vurdere helserisikoer forbundet med veterinære medisinrester i mat.

Rapporten består av en generell del, som beskriver en ny metode for å vurdere disse helserisikoene, og en spesiell del, hvor metoden brukes til å vurdere risikoen i forbindelse med spesifikke medikamenter. Systematikken er ikke god, og det er vanskelig å se sammenhengen mellom generell og spesifikk informasjon. Metoden, som kalles «hypothesis-driven decision tree approach for the safety evaluation of residuces of veterinary drugs», er ikke bra beskrevet. Det er vanskelig å skille den fra klassisk fremgangsmåte for å risikovurdere fremmedstoffer i mat. På hvilken måte den gir økt fleksibilitet, slik forfatterne hevder at den gjør, kommer heller ikke klart frem i rapporten.

Det at det er en rekke forkortelser som ikke er definert, indikerer at målgruppen er personer som er kjent med temaet. For dem som ønsker å vite hvordan risikovurdering av fremmedstoffer i mat foregår, kan det være nyttig å lese kapitlet om melengestrolacetat (MGA). Det er et syntetisk progesteron som ikke blir brukt til å behandle sykdomstilstander, men for å fremme veksten hos storfe. Risikovurderingen av melengestrolacetat i mat er godt beskrevet og kan brukes som et eksempel på hvordan en slik evaluering foregår.

Hensikten med å publisere denne rapporten slik den fremstår, er vanskelig å se. Dessverre vil jeg anbefale dem som er interessert i dette temaet å hente informasjon fra andre kilder. De som jobber med kontroll av fremmedstoffer i mat, finner «maximum residue limit» (MRL)-verdier og «acceptable daily intake» (ADI) for de stoffene, som er diskutert i rapporten, lett tilgjengelig på Internett.

Anbefalte artikler