Nyttig for forskningsinteresserte

Lise Sofie H. Nissen-Meyer Om forfatteren
Artikkel

Carlsen, KCL

Staff, A.

Forskningshåndboken

Fra idé til publikasjon. 4. utg. 184 s, ill. Oslo: Oslo universitetssykehus, Ullevål, 2009. Gratis

ISBN 978-82-473-0022-0

Forskningshåndboken er en omfattende samling av nyttig informasjon, råd og tips utgitt for å hjelpe forskere i medisin og helsefag. Forfattergruppen består av leger med lang forskningserfaring, og boken ble første gang utgitt i 2003 som en praktisk veiviser for forskere ved Ullevål universitetssykehus. Forfatterne har i 4. utgave ajourført håndboken med nye lover og regler for medisinsk og helsefaglig forskning. Målgruppen er forskningsinteressert personell ved sykehus og biomedisinske/helsefaglige forskningsinstitusjoner.

Boken foreligger i kompendieform med enkel layout. Den er oppdelt i 16 kapitler som omhandler forskjellige aspekter ved forskningen samt et appendiks med nyttige lenker, forslag til protokollpunkter, sjekkliste før oppstart av et forskningsprosjekt og en samling av forskningsrelevant jus, lovverk og definisjoner. Kapitlene er systematisk oppbygd med en generell del fulgt av lokale tips for Oslo universitetssykehus, Ullevål og Haukeland universitetssykehus. Til slutt er det satt av plass til egne notater. Blant illustrasjonene finner man «slalåmløypene», informative fremstillinger av den kronglete veien til prosjektgodkjenning eller doktorgrad. Teksten er velskrevet og gjennomarbeidet, de mange kryssreferansene og nettadressene holder stort sett mål.

Innholdsmessig er boken en nær fullstendig samling av definisjoner, fremgangsmåter og henvisninger til nyttig videre informasjonsinnhenting. Gangen i forskningsprosjektet er beskrevet: fra idéfase via planlegging, protokollskriving, veiledning og gjennomføring, til bearbeiding og publisering av resultater. Begrepene i den nye helseforskningslovens «prosjektspråk» blir beskrevet og de regionale forskningsetiske komiteenes rolle i vurdering av forskningsprosjekter blir gjennomgått – hva skal meldes dit og hvordan, hva skal andre tilsynsmyndigheter ha beskjed om? Godkjenning av biobanker, søknader om legemiddelutprøvning, lagring av persondata og internasjonal registrering – du finner det her. Det gis konkrete eksempler på informasjonsskriv til studiedeltakere og lister med e-postadresser til finansieringskilder og rådgivende instanser. I kapitlet om forskningsetikk og uredelighet burde forfatterne kanskje ha nevnt forskningsombudet ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus? Papirutgaven er grei å lese, men mindre egnet som oppslagsverk. Det store antallet nettlenker vil raskt bli utdatert, f.eks. har Seksjon for forskerutdanning ved Det medisinske fakultet i Oslo ny nettadresse fra 1.1. 2010 (1). Nettversjonen av håndboken er fritt tilgjengelig, loves regelmessig oppdatering og er i tillegg søkbar, så suppler med bruk av denne (2).

Forskningshåndboken (på papir eller nett) kan trygt anbefales for alle som driver medisinsk forskning. Både uerfarne stipendiater og etablerte forskere (særlig innenfor klinisk forskning) vil ha glede av at så mye relevant informasjon er samlet på ett sted. Da spares man for selv å måtte finne frem i helsebyråkratiets jungel av lover og regler.

Anbefalte artikler