Uoversiktlig om barns problematferd

Ruth-Kari Ramleth Om forfatteren
Artikkel

Rasborg, L.

Sunde børns problemer

144 s. København: Akademisk Forlag, 2009. Pris DKK 249

ISBN 978-87-500-4099-6

Forfatteren er utdannet pedagog og barnepsykolog. Han arbeider som privatpraktiserende psykolog, blant annet med veiledning av foreldre og adoptivforeldre.

 Målgruppen er alle med interesse for barns utvikling. Forfatterens hensikt er å vise hvordan foreldre under veiledning selv kan hjelpe sine barn dersom de har emosjonelle vansker og problematferd. Boken omhandler også hvordan man kan forstå sider av barns personlighet og støtte deres utvikling.

Stoffet er delt i seks hovedkapitler med flere underkapitler. Et eget bilag gir en metodeoversikt. De to metodene som blir beskrevet er speiling og jegstøtte. Speiling er en metode for å prøve å forstå de følelsene, tankene og fantasiene som kan ligge bak et barns problematferd, for så å tilbakeføre denne forståelsen til barnet. Jegstøtte består i å hjelpe barnet gjennom handlinger som er vanskelige for det, enten fordi barnet er urolig, ikke har lyst til å gjøre det, eller fordi det er redd for å gjøre det. Speiling er således rettet mot barnets indre tilstand, mens jegstøtte er rettet mot barnets ytre handlinger. Det gis en rekke eksempler på bruk av disse metodene og hvordan de fungerer.

Med kun 144 sider og en oversiktlig innholdsfortegnelse synes boken ved første øyekast som lett tilgjengelig. Inntrykket endres mens man leser. Den fremstår rotete. Stadig nye overskrifter gjør at interessante problemstillinger brått avsluttes. Samtidig får man inntrykk av at det samme budskapet repeteres under ny overskrift, uten at budskapet utdypes vesentlig.

En styrke er de mange eksemplene. Disse er lett gjenkjennelige fra egen hverdag og gir spennende innspill til måter å forstå og forholde seg til barns og familiers problematferd på.

Begrepene speiling og jegstøtte brukes inkonsistent innen faglitteraturen. Forfatteren viser i liten grad til annen faglitteratur. Spesielt er dette et savn i forhold til begrepet speiling. Forfatteren setter søkelyset på meningen bak barnets handlinger, mens speiling i form av affektinntoning i mindre grad berøres. Forfatteren fremstår som relativt dristig når det gjelder å gi barnet tilbake den voksnes tolking av barnets tilstand. Barnets motivasjon for endring av problematferd, metodens begrensninger, og utfordringer knyttet til bruk av tolkinger, blant annet definisjonsmakt, drøftes i for liten grad.

Veiledning av adoptivforeldre er en viktig oppgave, og ett kapittel er viet barn adoptert fra utlandet. Temaet berøres kun overfladisk, og boken bringer lite nytt. Metodebruken skiller seg heller ikke fra hvordan metoden brukes i forhold til biologiske barn.

Boken er ment å favne bredt. Jeg synes dessverre ikke den lykkes. Den er på samme tid for enkel og for komplisert. På den annen side vekkes lysten til å lese utdypende litteratur idet man minnes om betydningen av basale terapeutiske prinsipper. Konklusjonen er at dette er en bok som umiddelbart vekker nysgjerrighet, men som ikke helt innfrir.

Anbefalte artikler