Om interkulturell kommunikasjon

Tom Sørensen Om forfatteren
Artikkel

Bøhn, H

Dypedahl, M.

Veien til interkulturell kompetanse

166 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2009. Pris NOK 268

ISBN 978-82-450- 0784-8

Med bakgrunn i fagfeltet interkulturell kommunikasjon ønsker forfatterne å vise hvordan man kan bli bedre til å kommunisere med mennesker med annen kulturell bakgrunn.

Et generelt dilemma i denne typen bøker vil være i hvilken grad man skal gå vitenskapelig i dybden eller kun gi en oversikt over feltet og på den måten inspirere leseren til å søke det vitenskapelige grunnlag senere. Forfatterne sier i innledningen at boken ikke er ment som en dyptpløyende analyse av kommunikasjonsteorier og kulturbegreper. Etter min vurdering har man i store deler av boken gått så langt i å skrelle vekk eller forenkle avanserte teorier at den blir for overflatisk til å gi leseren tilstrekkelig dybdeforståelse av et svært aktuelt og viktig tema.

Bokens styrke og viktigste funksjon blir å lage overskrifter for temaer man bør legge vekt på ved utvikling av interkulturell kompetanse. Stoffet er delt i 11 kapitler, og overskriften og inndelingen av disse gir en god prioritering av hvilke felter man skal vektlegge. Et sett av faktorer er direkte knyttet til ulike perspektiver på livet. Noen stikkord herfra er perspektivflytting, multiperspektiv, etnosentrisme og stereotypier. Viktige forhold ved kultur presenteres ved stikkord som kulturelle filtre, ubevisst innlæring, kultur og identitet. En sentral del omhandler kommunikasjon; lineær og sirkulær kommunikasjon, lavintensitet og høyintensitet kommunikasjon, lavkontekst og høykontekst kommunikasjon samt ikke-verbal kommunikasjon. Under temaet tidsbruk legges det vekt på monokron og polykron tidsforståelse. I en viktig bolk behandles verdiforskjeller. Stikkord her er individualisme og kollektivisme, lav og høy maktavstand, lav og høy usikkerhetsunnvikelse, universelle og situasjonstilpassede regler, oppnådd og tilskrevet status og hensynsfull kommunikasjon. Tabeller gir gode og tydelige oppsummeringer.

Fremstillingen fungerer best der hvor forfatterne går i detalj, slik som i kapitlet om verbal kommunikasjon og kontekstbevissthet samt i kapitlet om verdiforskjeller. Vignetter benyttes til å illustrerer teorien. Disse kunne gjerne ha vært mer utfyllende. En del av de kulturelle beskrivelsene er noe kortfattet. Det kan også noen steder være vanskelig å skille mellom hvilke kulturer forfatteren beskriver. For å være direkte matnyttig for Tidsskriftets lesere hadde det vært behov for enten mer fordypning i teoriene som ligger bak de ulike perspektiver innholdet bygger på og/eller flere detaljer om enkeltkulturer. Den optimale bruk av boken vil være som støtte til seminarer hvor forfatterne er de sentrale foredragsholdere.

Anbefalte artikler