På dypt vann

Jorun Thørring Loennechen Om forfatteren
Artikkel

Jacobsen, S.

Passasjeren

317 s. Oslo: Aschehoug, 2009. Pris NOK 349

ISBN 978-82-03-21173-7

Den danske legen Steffen Jacobsen debuterte i 2008 (på norsk i 2009) som krimforfatter med boken Passasjeren. Handlingen er lagt til Sjælland og Bjørnøya, med avstikkere til Tromsø.

 Vi møter den suksessrike forretningsmannen og milliardæren Axel Nobel og hans venn Jacob Nelleman. Sistnevnte drepes med pil og bue under en jakt på Nobels gods. Tilsynelatende en jaktulykke, men leseren vet nokså umiddelbart at dette er et mord.

Vi aner underliggende konflikter, og det fremgår at utspringet for disse er et forlis ved Bjørnøya et år tidligere, der Nobel og Nellemann var på seiltur sammen med den vakre unge kvinnen Anne Bjerke. Nobel og Nellemann reddet seg selv, men etterlot den skadede og døende Anne Bjerke. Anne ble aldri funnet. Etterforskningen avslører tidlig at Annes bror Jonas, en habil bueskytter, tilsynelatende har gjemt drapsvåpenet i sin egen garasje. At løsningen ikke er så enkel, forstår vi idet vi introduseres for en navnløs, ukjent person som hele tiden er på høyde med etterforskningen.

Deltidsarbeidende spillentusiast Robin Hansen er bokens politietterforsker. I krimlitteraturens brokete forsamling av bisarre etterforskere med outrert livsførsel og havarert privatliv, er han et sympatisk og oppfriskende bekjentskap. Hans overordnede Philipsen er langt mer karikert.

Den første halvdelen har en relativt slakk spenningskurve. Jacobsen er kunnskapsrik og har tendens til lange utredninger og blir i perioder noe doserende. Spesielt gjelder det seiling og båtlivets mange finesser, der en som aldri har satt sin fot i en seilbåt fort blir hektet av og tar lesepause. Likevel, når det er sagt, begeistrer likevel Jacobsen. Han behersker det som tross alt er viktigst, nemlig språket. Han har grep om dialogene, snert i formuleringene, og hans evne til å tegne flerdimensjonale karakterer vitner om psykologisk innsikt. Dette til tross for at hans hang til bruk av similer, sammenlikninger, til tider blir noe påtrengende. I første del er også begrepet «som om» gjentatt påfallende hyppig, opptil tre ganger på en side. Jacobsen kommer likevel unna fordi han faktisk er både tørrvittig og uvanlig assosiasjonsrik.

Hvorvidt leseren tilfredsstilles, avhenger i stor grad av opprullingen. Her blir Jacobsen for langdryg. De lange naturbeskrivelsene og seilturens viderverdigheter blir for omstendelig og senker temperaturen i avslutningen. Skurkens motiver for å drepe seks personer var for undertegnede heller ikke åpenbare.

Likevel vil jeg uten å nøle anbefale Passasjeren. Jeg vil utvilsomt også lese hans neste bok, i håp om at han da har karet seg i land og fortøyd båten.

Anbefalte artikler