Apotekfarmasøytenes historie

Kjell-Erik Andersen Om forfatteren
Artikkel

Hamran, O.

Den fortrinlige kundskab og dygtighed

Farmasøytenes historie i Norge 1858–2008. 311 s, ill. Oslo: Forlaget Press, 2008. Pris NOK 400

ISBN 978-827547-308-8

Da Norges Farmaceutiske Forening (NFF) feiret sitt 100-årsjubileum i 1958, ble det utgitt en jubileumsbok med enkeltartikler skrevet av norske farmasøyter (1). Til 150-årsjubileet hyret foreningen inn en profesjonell historiker. Olav Hamran leder Nasjonalt medisinsk museum ved Norsk Teknisk Museum og er også engasjert i andre historieprosjekter knyttet til norsk farmasi.

Hamrans profesjonelle grep viser seg bl.a. ved at boken i tillegg til en litteraturliste også byr på mange noter. Innholdsfortegnelsen er omfattende. Mens jubileumsskriftet fra 1958 har en beretning om NFFs historie pluss en rekke andre artikler fra forskjellige områder innen farmasien, er Hamrans bok en sammenhengende fremstilling. Men mens 1958-boken favner langt videre enn foreningens historie, er 2008-boken utstyrt med en altfor omfattende og ambisiøs undertittel: Hamran skriver ikke farmasøytenes historie i Norge. Hans fremstilling tar bare for seg NFF og de sakene foreningen har vært involvert i. Slik sett får forfatteren tydelig frem at apotek og apotekfarmasi har vært foreningens dominerende virkeområde. Dette vises ekstra godt for eksempel når han skriver: «Profilen som en forening for apotekansatte farmasøyter, ble tydeligere.» Farmasøyter i industri, forskning og undervisning har en marginal plass i boken, slik de har hatt i foreningens liv og virke. Mer påfallende er det kanskje at Hamran heller ikke ofrer sykehusfarmasien stor oppmerksomhet.

Boken innledes med en god beskrivelse av bakgrunn og utvikling innen norsk farmasi frem til opprettelsen av Den Pharmaceutiske Forening i 1858, og avsluttes med de radikale endringene apotekvesenet gjennomgikk etter en lovendring i 2001. Hamran vektlegger hvordan farmasøytene i dette tidsrommet gikk fra å være en håndverkspreget gruppe som lenge var sterkt uønsket på universitetet, til å bli en kategori som det samme universitetet nødig ville gi slipp på noen tiår senere – lenge før farmasi var blitt et eget studium. Farmasøytene beskrives som kvalitetsbevisste, men etter at økonomene har endret apotekbransjen, krever samfunnet at kvalitetsorienteringen skal være styrt av økonomiske forhold mer enn av farmasifaglige synspunkter.

Boken har mange helsides fotografier, noen gamle, de fleste nye. Det er imidlertid knapt at de kan kalles illustrasjoner i egentlig forstand, idet det ikke er noen sammenheng mellom tekst og bilde. Til å løse litt opp i en bok som ellers preges av mye tett skrift, fungerer det bra. Mange lesere vil likevel sikkert savne en mer tradisjonell layout der bildematerialet brukes til å utdype teksten.

Anbefalte artikler