Kritisk til felles nødnummer

Miriam Kvanvik Om forfatteren

Legeforeningen er kritisk til forslag om ny organisering av nødmeldetjenesten.

En interdepartemental arbeidsgruppe har foreslått at det innføres felles nødnummer 112 og felles nødmeldesentraler for politi, brann og helse. Rapporten har nå vært på høring.

– Legeforeningen er enig i at det er behov for bedre kommunikasjon og koordinert innsats mellom brann, politi og helse ved større ulykker og katastrofer. Forslaget til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten bryter imidlertid med «den akuttmedisinske kjede» og skaper ikke trygghet for hvordan helsetjenesten skal håndtere det store volumet av «vanlige» akuttmedisinske hendelser, sier president Torunn Janbu.

Sju eller åtte 112-sentraler

Den interdepartementale arbeidsgruppens mandat var å utrede hvordan en ordning med ett felles nødnummer og felles nødmeldesentraler kan organiseres. – Vi er skuffet over at alternative modeller for bedre samordning og effektivisering av samarbeidet mellom nødetatene ikke inngikk i mandatet, sier Janbu.

Modellen som anbefales innebærer at det etableres sju eller åtte nye 112-sentraler med utgangspunkt i helseregionene som skal overta virksomheten ved dagens 110-sentraler og AMK-sentraler. Politiets operasjonssentraler beholdes som i dag med unntak av alle 112 anrop. Konsekvensen av forslaget vil bli at dagens 19 helsepersonellbemannede AMK-sentraler nedlegges. I stedet skal det legges opp til en virksomhetsbasert opplæring av 112-operatører med særskilte krav til helsefaglig kompetanse. Innholdet i slik opplæring skal utredes nærmere.

Fare for kritiske tidsforsinkelser

Legeforeningen ser betydelige utfordringer knyttet til at innringer ikke lenger skal få direkte kontakt med helsepersonell. Særlig påpekes faren for kritiske tidsforsinkelser, for eksempel ved akutte, medisinske tilstander som hjertestans, hjerteinfarkt og ufrie luftveier. Legeforeningen er også opptatt av at færre sentraler vil føre til svekket lokalkunnskap, både når det gjelder geografi og organisering og tilgjengelighet til relevante tjenester og nødressurser. Dette vil igjen kunne få konsekvenser for samarbeidet med lokale instanser som LV-sentraler og ambulanser, noe som i liten grad er vurdert i rapporten. Satsingen på felles nødnett, IKT, GPS og kartplottere er nødvendig for bedre kvalitet på tjenesten, men vil ikke kunne erstatte slik lokalkunnskap.

Tankekors

Den interdepartementale arbeidsgruppen legger til grunn at felles nødmeldesentraler vil gi en betydelig effektiviseringsgevinst i løpet av få år. Det synet deler ikke Legeforeningen, som viser til at alle sykehus med akuttfunksjon fortsatt må ha en sentral til å håndtere egen akuttinnsats, selv om dette ikke inkluderer dagens 113-anrop. Legeforeningen minner også om at et stort flertall av innleggelser i sykehus skjer som øyeblikkelig hjelp. Dersom AMK-sentralenes «portåpner-funksjon» overtas av en ikke-helserelatert instans (som 112-sentralene), vil helseforetakene miste styringen over egne ressurser. Det er i den sammenheng et tankekors at land der nødmeldetjenesten er organisert i tråd med foreslåtte modell bruker mer ressurser på drift av utrykningsenheter enn Norge, til tross for mer konsentrert bosetning (eks. Storbritannia, Danmark og Sverige).

Lang forhistorie

Utredning av 112-saken ble igangsatt tidlig på 2000-tallet med nedsettelse av en arbeidsgruppe i regi av Justis- og politidepartementet der alle nødetatene var representert. Det viste seg imidlertid vanskelig å oppnå enighet, og Justis- og politidepartementet ferdigstilte en rapport (FENN-rapporten: Forenkling og Effektivisering av Nødmeldetjenesten) som ble sendt på høring høsten 2004. Hovedanbefalingen var å innføre ett felles nødnummer 112 og organisere nødmeldetjenesten som en felles tjeneste. Legeforeningen gikk også den gang, som de fleste aktørene innen helsetjenesten, i mot forslagene. Det ble understreket at utredningen var mangelfull og ikke kunne gi grunnlag for beslutning i saken.

Forslagene i rapporten ble likevel fremmet i St.meld. nr. 22 (2007–2008). Høringsinstansenes motforestillinger fremgikk derimot ikke i meldingen. Legeforeningen ga derfor, på høringen i Stortingets forsvarskomité 3.10. 2008, utrykk for skepsis både til prosess og forslag. Blant annet understreket foreningen at befolkningen må sikres direkte kontakt med helsepersonell i medisinske nødsituasjoner uten at det oppstår forsinkende mellomledd. Forsvarskomiteen imøtekom innsigelsene i høringen og ba Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om nødmeldetjenesten etter ytterligere utredning.

1922813

St.meld. nr. 22 (2007–08) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler