Visceral leishmaniasis i Øst-Afrika

Øyunn Holen Om forfatteren
Artikkel

Forekomsten av visceral leishmaniasis (kala azar) har økt i Øst-Afrika de siste årene, men bekjempelse av sykdommen nedprioriteres av nasjonale myndigheter i regionen. I tillegg vanskeliggjøres denne kampen av at det finnes få internasjonale donorer og at det er mangel på billige og effektive medisiner samt økende forekomst av koinfeksjon med hiv (1).

Det rapporteres om økende forekomst av visceral leishmaniasis i hele Øst-Afrika, men særlig i østlige deler av Nord-Sudan. Tidligere har man sett at nye epidemiske utbrudd har startet her, for så å spre seg til andre deler av regionen. Leger Uten Grenser var i ferd med å etablere et nytt behandlingsprosjekt i området, men i mars 2009 besluttet sudanske myndigheter å kaste ut alle bistandsorganisasjoner fra Nord-Sudan, og mange pasienter står nå uten behandlingstilbud. Både Sudan, Uganda og Kenya har unnlatt å ta i bruk en ny hurtigtest som er et svært effektivt diagnostisk verktøy. I stedet stilles diagnosen klinisk, noe som lett kan føre til overdiagnostisering og lite rasjonell bruk av helseressurser.

Sykdommen smitter via sandfluer og kan gi anemi, nedsatt immunforsvar og forstørret milt. Ved manifeste symptomer vil ubehandlet sykdom vanligvis være fatal. Den tar livet av om lag 50 000 mennesker årlig. 2/3 av disse bor i Asia. Nest flest tilfeller er det i Øst-Afrika. Tallene er imidlertid svært usikre – de fleste land der sykdommen finnes er det dårlige rapporteringssystemer.

Ikke alle som blir smittet, blir syke, men risikoen er økt ved nedsatt immunforsvar, for eksempel hos hivsmittede og underernærte. I Etiopia er det registrert at 30 % av pasientene er underernærte og at 34 % har koinfeksjon med hiv. Koinfeksjon med hiv øker risikoen for å bli syk med en faktor på 100–1 000.

Dagens behandling er potensielt toksisk og krever 30 dagers innleggelse og intravenøse injeksjoner. Drugs for Neglected Diseases Initiative (DNDi) arbeider med å utvikle kombinasjonspreparater som kan korte behandlingstiden, men det er flere år igjen før de er klare til bruk. Det trengs også mer forskning på effektiv kontroll med sandfluer.

Anbefalte artikler